En overlevende forteller at styrten skjedde raskt.

— Han forteller at det virket som om helikopteret mistet all kraft og at det ikke var tid til å forberede seg. De falt bare ned i sjøen. Han satt ved vinduet og kom seg ut da helikopteret veltet, sier den overlevendes mor til Sky News.

En gjennomgang av helikopterulykker i Nordsjøen siden år 2000, viser svært store forskjeller på norsk og britisk offshore-flyging:

Av 15 ulykker, har 14 skjedd på britisk side.

38 personer har omkommet i fire dødsulykker, alle på britisk side.

Spekulerer på slitasje

Tallene frem til 2009 er basert på en SINTEF-studie, årene etter på en gjennomgang av avisarkiver.

Frem til fredag kveld, var en styrt utenfor Aberdeen i 2009 den siste dødsulykken. Den gang fikk materialtretthet i girkassen skylden for styrten. 16 personer døde.

Pensjonert pilot Per Gram er en av nestorene innenfor helikoptersikkerhet i Norge. Han sier han har festet seg med forskjellen mellom norsk og britisk sektor — men sier at det ikke finnes opplagte grunner til hvorfor det er blitt slik.

— Spørsmålet må bli om det er noen forskjeller på måten vi flyr på. Det gjelder spesielt det vi kaller motorpådrag, altså hvor mange krefter man tar ut på vanlig marsjhastighet. Det kan hende de bruker mer kraft og øker slitasjen, sier Gram.

Det siste han fløy før han pensjonerte seg, var Super Puma EC225, en modell som to ganger havnet i havet i fjor.

— Men flygerutdannelsene er ganske identiske, og regelverket og kravene er de samme, sier Gram.

Den britiske havarikommisjonen (AAIB) skal nå etterforske helikopterstyrten ved Shetland.

— Vi har et stort team på stedet som sammen med politiet skal finne ut hva som har skjedd, sier Kathryn Dorrian i AAIB.

Kommisjonen kunne lørdag ikke svare på hvorfor det er så mange flere ulykker i britisk sektor.

Norne-ulykken

Målt i trafikk, er det litt mer flyging i norsk sektor enn i britisk, ifølge SINTEF.

I 1997 skjedde den siste dødsulykken offshore i Norge med helikopter. Kontrollsystemet på et Super Puma-helikopter kom ut av kontroll, og helikopteret styrtet ved Nornefeltet utenfor Brønnøysund. Alle 12 om bord omkom.

I etterkant samlet offshorebransjen seg for å utbedre helikoptersikkerheten offshore. De har siden fått utarbeidet tre Sintef-studier.

VRAKRESTER: Her finner redningsmannskaper vrakrester fra helikopteret som styrtet utenfor kysten av Shetland fredag kveld.
Royal National Lifeboat Institution
VRAKRESTER: Her finner redningsmannskaper vrakrester fra helikopteret som styrtet utenfor kysten av Shetland fredag kveld.
Royal National Lifeboat Institution

Den ene norske helikopterulykken offshore siden år 2000, skjedde da en maskin fikk problemer i 2002. Til alt hell var det et skip med helikopterdekk i nærheten, og de 16 om bord kunne nødlande trygt.

— Naturlig å granske

Flyet som styrtet utenfor Shetland, tilhørte CHC Helicopters. Det canadiske selskapet er et av verdens største helikopteroperatører, og har 230 helikopter i flåten.

Kommunikasjonsrådgiver i CHC, Svein Thompson, sier han ikke har noen formening om hvorfor det er så stor forskjell i ulykkestallene.

— Det er de samme reglene som gjelder på både norsk og britisk side. Men forskjellen i antall ulykker er så stor at man bør se om det er noen forskjeller på hvordan dette drives, sier Thompson.

Ifølge ham, kommer CHC nå trolig til å granske hendelsen nøye.

— Da er det naturlig at de også vil undersøke om det er noen forskjeller i driftsmønstre som kan forklare det mye høyere antallet ulykker på britisk side, sier han.

CHC har inntil videre innstilt flyginger med helikoptertypen som gikk ned fredag.

VRAKRESTER: Her finner redningsmannskaper vrakrester fra helikopteret som styrtet utenfor kysten av Shetland fredag kveld.
Royal National Lifeboat Institution