Flere kommuner gir skyhøye gebyr til utbyggere som bygger ulovlig.

— Det er ikke lov til å bruke gebyrregulativet til å straffe noen, sier Ståle Øvrebø, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

— Det er selvkostprinsippet som skal ligge til grunn for gebyrene kommunene bruker, sier Øvrebø.

Han understreker at dette prinsippet også gjelder for byggesaksgebyr i saker som omhandler ulovlig bygging.

Det er selvkostprinsippet som skal ligge til grunn for gebyrene kommunene bruker.

Seniorrådgiver Ståle Øvrebø hos Fylkesmannen

Tredobbelt var for høyt

Søndag skrev BT at en rekke kommuner legger på gebyrene ganske kraftig dersom noen har bygget uten å søke. I Sveio risikerer de som bygger ulovlig å få opptil tidobbelt byggesaksgebyr. I Os og Fusa ganger de det vanlige gebyret med fem når de behandler slike saker.

Øvrebø legger ikke skjul på at denne praksisen kan være tvilsom.

— Dersom vi hadde fått inn en klage på et slikt gebyr ville vi bedt kommunen om å redegjøre for praksisen. Den måtte da sannsynliggjøre at gebyret var i tråd med selvkostprinsippet, sier Øvrebø.

Sivilombudsmannen har tidligere behandlet en klage fra en privat utbygger som fikk et tredobbelt gebyr etter å ha bygget uten lov. Ombudsmannen slo fast at det tredoble gebyret brøt med selvkostprinsippet. Resultatet av saken var også at den aktuelle kommunen måtte lage et nytt gebyrregulativ for ulovlig bygging.

Har nytt gebyr i ermet

Øvrebø understreker at kommunene ikke kan lage et gebyrregulativ som har et element av straff i seg.

— Alternativet da er å anmelde eller å ta i bruk det nye overtredelsesgebyret som den nye plan- og bygningsloven åpner for, sier han.

Fra 1. juli ble nemlig loven endret slik at kommunene selv kan gi et overtredelsesgebyr til dem som tar seg til rette. For ett enkelt ulovlig tiltak, kan kommunen gi opp til 200.000 kroner i gebyr.

— Dette gjelder foretak, mens det for privatpersoner vil være opp til 100.000 kroner, sier Øvrebø.

Han understreker at kommunene ikke både kan ilegge overtredelsesgebyr og i tillegg anmelde.

— En kan ikke gi dobbel straff for samme forhold, sier Øvrebø.

Venter på politikerne

Han er ikke kjent med at noen kommuner i Hordaland har brukt overtredelsesgebyret ennå.

— Dette er en ny bestemmelse, og den har heller ikke tilbakevirkende kraft, påpeker seniorrådgiveren.

Øvrebø ser ikke bort fra at bruken av overtredelsesgebyr kan bli prøvd rettslig.

— Dette gebyret er ikke en rettslig straff, men en administrativ straff. Derfor er det omstridt i det juridiske miljøet, sier Øvrebø.

Støy

Han sier at kommunene har fått grundig opplæring i hvordan det nye gebyret skal brukes.

— Men erfaringsmessig vil slike saker som dette skape en del støy. Vårt råd til de kommunene som vil ta i bruk overtredelsesgebyr, er at de forankrer det politisk, sier han.

Else-Kristin Foss Vikenes, byggesakssjef i Bergen kommune, sier at de ikke er klar til å bruke overtredelsesgebyret ennå.

— Vi har ventet på veilederen til den nye plan- og bygningsloven fra departementet. Nå er den kommet, og vi vil nå se på hvordan vi skal forholde oss til dette, sier Foss Vikenes.

Hun sier at de vil be om en politisk avklaring før de begynner å skrive ut overtredelsesgebyr.

— Vi må ha fullmaktene på plass før vi kan ta i bruk dette virkemidlet, sier Foss Vikenes.

Hva mener du om kommunenes gebyrpraksis? Si din mening under: