LENE SKOGSTRØM

Elever som har mange bøker hjemme i bokhyllene og foreldre som begge deltar på heltid i yrkeslivet, presterer bedre på ungdomsskolen og videregående skole enn andre elever. Denne ulikheten har økt de siste ti årene. Foreldrenes yrker har også mye å si for skoleprestasjoner, men her har ikke ulikheten blitt større.

— Det er urovekkende at ulikheten basert på sosial bakgrunn øker, mener forsker Anders Bakken ved NOVA, som står bak undersøkelsen.

— I hele etterkrigstiden har det vært et sentralt mål å utjevne forskjeller i skolen som skyldes elevenes sosiale bakgrunn. Isteden er det altså en tendens til at forskjellene i prestasjoner blir større.

Det er vel kjent at sosial bakgrunn har mye å si for hvordan elever gjør det på skolen. Men det er første gang at en studie viser at ulikhetene faktisk øker over tid.

Data samlet inn i de store Ung i Norge-undersøkelsene i 1992 og 2002 ligger til grunn for undersøkelsen av skoleprestasjoner og sosial ulikhet. Undersøkelsen gjelder ungdom fra seks klassetrinn i ungdomsskolen og videregående skole.

Nye metoder

Anders Bakken mener at skolen selv kan ha vært med på å forsterke de sosiale ulikhetene ved å satse mer på elevstyrt læring og prosjektarbeid. Det er den viktigste endringen i skolens pedagogiske metoder de siste ti årene.

— Andre studier har vist at slike undervisningsopplegg er best tilrettelagt for skoleflinke lever som greier seg godt på egen hånd. Konsekvensen kan være at ungdom i økende grad blir avhengig av foreldrenes evner og ressurser for å få fullt faglig utbytte av skolen, sier han.

Bakkens studie offentliggjøres i siste nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning, som kommer ut i dag.

Han legger til at det kan være andre forklaringer bak den økende forskjellen også.

— For eksempel kan man tenke seg at elevene i større grad er opptatt av materielle goder nå enn før, og at enkelte grupper av elever bruker mindre tid på lekselesing og mer tid på å jobbe ved siden av. Slik ting sier ikke undersøkelsen noe om. For å vite om det virkelig er pedagogiske metoder som ligger bak økt sosial ulikhet i skolen, må det andre studier til. Da må man undersøke sosial bakgrunn og prestasjonsnivå i klasser der slike metoder brukes mye, og sammenlikne med klasser der de holder seg til tradisjonell undervisning.

Bøker = gode karakterer

Hvor mange bøker folk har i bokhyllene hjemme er en indikator på «kulturell kapital». Sammenhengen er klar med elevenes karakterer i de teoretiske fagene. Elevene som har få bøker hjemme, har på ti år svekket sine skoleprestasjoner, mens de som vokser opp i hjem med mange bøker oppnår enda bedre karakterer enn de gjorde ti år tidligere. Forskjellen mellom dem som hadde få bøker hjemme (under 20 bøker) og mange (mer enn 500) var 27 prosentpoeng i 1992, og hadde steget til 35 prosentpoeng i 2002.

Prestasjonsnivået til elever med foreldre som jobber deltid eller ikke har jobb i det hele tatt, er redusert i tiårsperioden. Det er først og fremst mødrenes deltakelse i yrkeslivet som gir utslag. Det er en markert nedgang i prestasjonsnivået til elever med mødre som av ulike grunner ikke deltar i arbeidsmarkedet.

Foreldrenes yrker har på samme måte som antall bøker i hjemmet klar sammenheng med hvor bra ungdommene gjør det på skolen. Særlig bra gjør elever det som har foreldre med yrker som krever spesielt høyt utdannelse. Men betydningen av foreldrenes yrke ser likevel ikke ut til å ha endret seg vesentlig i tiårsperioden.