Hva stemmer de over?

Ukrainerne velger et nytt parlament, kaldt Verkhova Rada, søndag 26. oktober. Parlamentet har 450 seter, og halvparten velges ut fra partilister hvor sperregrensen er fem prosent av stemmene. Den andre halvparten velges i enkeltmannskretser rundt om i lander.

Hvem vinner?

President Petro Porosjenkos sentrumssøkende blokk, som inkluderer tidligere tungvektsbokser og nåværende borgermester i Kiev, Vitalij Klitjko, leder an i alle meningsmålinger, men får neppe klart flertall. Blant partiene som ser ut til å passere sperregrensen på fem prosent finner man det populistiske partiet Det Radikale Parti anført av Oleg Ljasjko. Det samme gjelder Folkefronten, med statsminister Arsenij Jatsenjuk og parlamentsformann Oleksandr Turtsjynov i spissen, og tidligere statsminister Julia Timosjenkos parti Fedrelandsforbundet, i tillegg til den tidligere forsvarsministeren Anatolij Hrytsenkos parti Borgerlig Posisjon.

Betyr valget noe?

Ja. Etter presidentvalget i mai er dette det andre viktige skrittet mot å legitimere regjeringen som tok makten etter Majdan-opprøret i Kiev og flukten til president Viktor Janukovitsj i februar. Samtidig er det forhåpninger om at det nye parlamentet vil være i stand til å gjennomføre reformer som Ukraina har trengt i mange år, ikke minst for å bekjempe korrupsjonen i landet.

Blir det noen reformer?

Vanskelig å si. Noen tror at det nye parlamentet vil vise seg mer reformorientert, mens andre frykter gammel vin på nye flasker. Det nåværende parlamentet har faktisk gjennomført viktige reformer, selv om det tidligere var i Janukovitsj’ lomme.

Vil Ukraina orientere seg mot Vesten eller mot Russland?

Mot Vesten. Ingen prorussiske partier ser ut til å få plass i det nye parlamentet, og selv om det sikkert vil bli valgt prorussiske kandidater via enkeltmannskretsene orienterer Ukraina seg tydelig i retning EU og USA. Samtidig har Porosjenko forsøkt å opprettholde et rimelig forhold til Putin, og det vil han mest sannsynlig fortsette med.

Er det valg i hele landet?

Nei. Valget kan ikke gjennomføres i de krigsherjede «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk, ei heller på Krim, som Russland har annektert ulovlig. Det betyr at cirka 30 av de 450 setene i parlamentet vil stå tomme. Det innebærer også noen parter — spesielt Russland og separatistene i øst - vil betrakte valgresultatet som ugyldig.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN