Ukraina er et ressursrikt land og burde ikke være i krise. Problemet er den elendige ledelsen fra det nye oligarkiet og mangelen på tillit og respekt i næringslivet, sier Olga, datteren til en tidligere gruvearbeider.

Jeg møter henne og datteren Polina i byen Makejevka nær Donetsk. Som så mange andre steder i industriområdet i Øst-Ukraina er her store forekomster av steinkull, jern, andre metaller og mineraler. Det har skapt basis for en omfattende jern og stålindustri, maskinindustri, bilproduksjon, elektronikk— og high-techindustri. I vest har landet lange tradisjoner som jordbruksområde med Europas beste svartjord. Ukraina burde derfor gradvis ha utviklet seg til en ledende økonomi i Europa, ifølge forskerne og redaktørene av boken «Ukraine in Maps», en geovitenskapelig analyse av landet fra 2008.

Slik er det ikke.

Hvis du ønsker noen vondt ...

- Vi hadde et håp da Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov innførte økonomiske reformer - perestrojka - i 1987, og Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens fall i 1991, sier Olga.

Men vekst og velstand er fremdeles forbeholdt de få.

- Perestrojka førte til store endringer, men som vi sier: Hvis du ønsker noen vondt, bør du ønske perestrojka. I en slik omdanningsperiode går endringene fort og skader mange. Jeg studerte på en landbruksskole for å bli sveiser og kvegrøkter på et kollektivbruk. Dette var en bra jobb i sovjettiden. Men så ble det slutt med kollektivbruk, og store økonomiske problemer.

Lincoln og kjøpte damer

Ukraina regnes som det mest korrupte landet i Europa. De femti rikeste sitter på vel halvparten av landets formue. Grunnlaget for denne formen for privat virksomhet ble lagt under president Leonid Kravtsjuk (1991-1994) og Leonid Kuchma (1994-2004).

- Under kommunismen var det bare den lille gruppen i partiets ‘nomenklatura’ som levde i luksus. Det var folk vi ikke så noe særlig til. Nå har vi fått bedriftseiere og spekulanter som nyter å vise sin rikdom med lange Lincolnbiler med sotfargede glass, bevæpnede vakter og kjøpte luksusdamer. Vi har alle blitt mer grådige og individualistiske, lite villige til å bidra til fellesskapet, sier Olga.

Uten lønn i ett år

Hun forteller om faren, en snill og pliktoppfyllende mann som hver dag gikk på jobb i kullgruven. Etter 42 år fikk han i sovjettiden en medalje av tredje grad.

- De på toppen av hierarkiet, som aldri gjorde en skitten jobb i gruvegangene, kunne få brystet dekket av medaljer pluss ferier ved Svartehavet, forteller Olga.

Etter perestrojkaen fikk ikke gruvearbeiderne utbetalt lønn, men de fortsatte å arbeide. Så ble gruven stengt og overtatt av en gruppe i den nye mafiaen.

- Min far og de andre gruvearbeiderne gikk til ledelsen i det nye selskapet og ba om betaling for det året de hadde arbeidet uten lønn. Men de nye eierne sa at det ikke var deres business - selv om de hadde fått gruvene for nesten ingenting gjennom kjennskap og vennskap. Min fars helse brøt sammen og han døde like etterpå 65 år gammel. Jeg er fortsatt svært bitter på hans vegne, sier Olga.

Lite nytenkning

Den jevne ukrainer er godt utdannet, men opplæringen i kritisk og innovativ tenkning er fortsatt svak ved universiteter og høyskoler. Folk jeg intervjuet i 2005, fortalte om korrupsjon ved universitetene der enkelte lærere kunne tjene mer på å skrive ut falske vitnemål til sønner og døtre av mafiafamilier enn de har i lønn. Unge som etter hvert havner i ledelsen i næringslivet.

Riktignok fikk landet etter Oransjerevolusjonen i 2005 en økning i FDI (Foreign Direct Investments - direkte investeringer fra utlandet), blant annet ved at tyske Mittel Stahl overtok det største ukrainske stålverket Krivorizhstal i 2005.

Penger fra skatteparadiser

Flere tilsvarende transaksjoner kunne bedret produktiviteten og moderniseringen av Ukrainas industri. Men det er et tankekors at de største utenlandske investeringene - etter Tyskland - kom fra skatteparadiset Kypros. Forfatterne av utredningen «Ukraine in Maps» peker på at dette er russisk-ukrainsk kapital som oligarkene hadde plassert midlertidig i skatteparadiset. Lignende investeringer fra utlandet er kommet fra De britiske jomfruøyene - også et skatteparadis.

Oligarkenes maktovertakelse skjedde på 1990-tallet da noe lignende skjedde i Russland. Men Ukraina har ikke hatt en president med makt og KGB-metoder til å knekke oligarkene.

Ikke stuerene

Janukovitsj, som har vært president siden 2010, bygger sin makt nettopp på «Familien» av oligarker som har hånd om tungindustrien i Øst-Ukraina. Opposisjonspartiene som i dag leder opprøret, er heller ikke stuerene. Dels er de infiltrert av oligarkinteresser, mens det mest opprørske partiet Svoboda bygger på en ultranasjonalistisk nazistisk ideologi med stadige utfall mot det de kaller jødesvin. Ved et valg venter en at Svoboda vil få sterkt økende oppslutning i alle de vestlige provinsene.

Færre og færre menn

I dag er det oppgitthet som preger folket i Ukraina. Troen på en demokratisk fremtid og vekst er avløst av sinne over oligarkenes ran av ressursene og manglende muligheter til å komme innenfor EUs arbeidsmarked og støtteordninger.

Ukrainernes levestandard målt i PPP (bruttonasjonalprodukt pr. innbygger målt i kjøpekraft) er på europeisk bunnivå, og det er ikke blitt bedre etter 2008-krisen i USA og Vest-Europa.

Folketallet i Ukraina går kraftig tilbake på grunn av lav fødselshyppighet, høyere dødelighet og økt utvandring.

Engelsk og mosjon

Olga og datteren Polina fra Makievka er blitt værende i Ukraina. Økonomien er veldig stram, men hun prioriterer ekstra engelskundervisning for datteren og mosjonsgymnastikk for seg selv.

- Men av og til, når vi er i Donetsk, vil Polina gjerne prøve Big Mac og is på McDonald’s.

LITE PRODUKTIVT: I industriområdet i Øst-Ukraina er det store forekomster av steinkull, jern, andre metaller og mineraler. I vest ligger Europas beste svartjord. Dødeligheten blant menn øker og øker, og gjennomsnittlig levealder er nå 65 år. Tøffe jobber i gruvene og motløshet over at livet ikke er blitt bedre, har ført til et svært høyt alkoholkonsum. Arkivfoto: REUTERS, SCANPIX