I punkt etter punkt går politietterforskeren i Monika-saken gjennom Robin Schaefers innvendinger til etterforskningen av Monika Sviglinskajas dødsfall. Den avgjørende konklusjonen i notatet er at det ikke var spor etter noen straffbar handling der åtteåringen ble funnet død.

«Mangelen av spor etter en slik straffbar handling på det sentrale åstedet er påfallende», står det om muligheten for at Monika ble drept.

Bred enighet internt

Det 13 sider lange interne politinotatet BT har fått tilgang til, er ikke tidligere omtalt. Det ble skrevet i slutten av mars 2014, som forberedelse til et møte om innvendingene til Schaefer.

Møtet var en gjennomgang av saken, slik visepolitimester Gunnar Fløystad hadde bedt om i forveien.

Med på møtet var påtaleleder Sidsel Isachsen. Notatet reflekterer det som skal være en bred enighet fra både juristen Isachsen og etterforskerne som hadde jobbet med saken.

Innsigelsene

På noen punkter var de enige i Schaefers innsigelser, på de fleste ikke. Slik påpeker politietterforskeren noen av punktene: Om selvmord: Schaefer skriver i sin rapport at selvdrap blant unge er svært uvanlig. Det er politietterforskeren enig i.

Men: «I samtale med overlege på barne-/ungdomspsykiatrisk kommer det frem at det er langt vanligere i Øst-Europa at dette skjer. Der er presset for å lykkes perfekt på skole og utdanning så stort at barn faller gjennom. ... Om dette i tillegg skjer i en katolsk familie, vil de etterlatte aldri kunne være med på at det er selvdrap som har skjedd. «

Om fingering av åsted: Hypotesen om at moren finner datteren hengt og deretter fingerer innbrudd på grunn av skam, kultur eller religion «er nok teorien det er flest holdepunkter for», skriver politietterforskeren.

Han forklarer at moren kan ha gjemt Monikas mobil, som aldri er blitt funnet, og så vært tilsynelatende overrasket da politiet forklarte at telefonen ikke var å finne. På samme måte var hun også overrasket over at politiet fortalte henne at de henla saken som selvmord, til tross for at bistandsadvokaten allerede hadde orientert henne.

— Kunne laget hull selv

Schaefer skriver at det «virker svært lite sannsynlig» at Monika skal ha dødd gjennom lek som gikk fryktelig galt.

Til det svarer politietterforskeren: «Tja, om det er mor som har fingert innbrudd, tyveri, krydder og tatt hånd om telefonen til datteren for å dekke over selvdrap, er vel ikke det noe mer usannsynlig enn noe annet. Om ikke datteren forstår «endeligheten» i å mislykkes i et slikt eksperiment, kan det tenkes at hun lager til et «se hva som kunne skjedd når du ikke tar telefonen, mamma»-opplegg. Kanskje i kombinasjon med å knuse hull i døren».

Om telefonen: Det siste livstegnet fra Monika var syv oppringninger på fem minutter til moren. Dette hadde hun gjort før, konkluderer lederen. «Vi ser også at avdøde kunne ha et slikt ringemønster; ringe gjentatte ganger til mor til hun fikk svar, eller ringe til mor gjentatte ganger og så til (den nå drapssiktede mannen) til en av dem svarte. «

Om skade i ytterdøren: Skaden gjorde det mulig å åpne døren fra innsiden, viste en rekonstruksjon. Skaden kunne være så liten «for å lage minst mulig støy», skrev Schaefer. Etterforskeren svarte: «Det er MULIG, men ikke logisk å stikke hånden inn gjennom et så lite hull, om atkomst var hensikten med å lage det. Med letthet kunne hullet vært utvidet uten å bråke noe særlig ... Vurderingen er at en innbruddstyv ville laget seg et større hull».

Om krydder på gulvet: Schaefer påpekte at en gjerningsmann kunne ha tømt ut krydder for å villede eller skjule spor. Politietterforskeren skriver at både en gjerningsmann, moren og Monika kunne stå bak.

«Dersom en innbruddstyv eller barnemorder skulle gjøre dette, ville han da ha satt fra seg den tomme krydderboksen innerst, på reolen hvor smykker angivelig er stjålet fra, og gå gjennom krydderet tilbake? Dersom det var en innbruddstyveri som gikk galt, ville det i så fall være den første innbruddstyv vi kjenner til som bruker krydder til å forurense åstedet».

Krydderet var, skriver politimannen, en av flere «rare ting» de hadde fundert på i månedsvis. «En teori som har fått en viss tilslutning er at mor etter å ha funnet datteren slik, i forbannelsen og fortvilelse har gått til kjøkkenet, grepet tak i det hun fant og kastet begge krydderboksene med stor kraft».

Avviste DNA-spor

Politietterforskeren rolle ble vurdert av Spesialenheten. De konkluderte med at de ikke fant noe straffbart bevist. Isachsens forhold ble henlagt på bevisets stilling.

BT har vært i kontakt med politietterforskeren. I en melding skriver han at notatet var en nedskrivning av ulike momenter som skulle diskuteres i møtet, der det kunne brukes på storskjerm under diskusjoner. Det ble likevel ikke brukt. Notatet var derfor til forberedelse og viser ikke viser utfallet av møtet.

I politimesterens formelle svar til Riksadvokatens granskning denne uken, beklaget konstituert politimester John Reidar Nilsen at de som hadde allerede konkludert med selvmord også ble satt til å vurdere Schaefers innvendinger.

Etter at Monika-saken ble gjenopptatt, pågrep politiet morens ekskjæreste. Politiets hovedbeviser er DNA-spor fra flere steder på kroppen til åtteåringen.

Omstridt DNA-spor

Da varsleren Robin Schaefer første gang ba om at saken ble gjenopptatt, 6. januar i fjor, nevnte han spesifikt DNA-spor på beltet rundt Monikas hals:

«Beltet har DNA fra Monika. I tillegg en liten del av en annen DNA-profil. Den kan være fra en gjerningsmann», skrev Schaefer.

Notatet fra mars 2014 kommenterer punktet slik:

«KAN, men også fra eieren, eller enhver som har berørt eller vært i nærheten av beltet siden sist det var rengjort. Det er såpass lite at det ikke er egnet til sammenligning».

Et halvt år senere klarte DNA-spesialistene på Folkehelseinstituttet å isolere nok til å kunne gi en delvis profil. Rett etter ble 32-åringen pågrepet.