Rangeringen er utarbeidet av Jiao Tong-universitetet i Shanghai. De kinesiske forskerne har arbeidet i to år med listen og sjekket omtrent alle universiteter i verden, skriver Universitetsavisa.

Dårlig PR

— Vi mister ikke nattesøvnen av dette. Jeg vet for lite om undersøkelsen til å kunne forklare hvorfor vi havner såpass langt nede, men vi er et breddeuniversitet med mange fagmiljøer som er i toppen nasjonalt og internasjonalt, sier rektor Kirsti Koch Christensen til bt.no.

Hun frykter ikke at færre studenter vil søke seg til UiB som følge av undersøkelsen.

— Vi klarer oss veldig bra når det gjelder tilstrømning av studenter. Det er viktig å ha et godt image, men jeg tror ikke denne rangeringen vil ødelegge det.

USA dominerer

Amerikanske universiteter dominerer ikke uventet toppen av listen. Harvard University utenfor Boston blir kåret til verdens beste, fulgt av Stanford og Caltech, begge i California. Åtte av de ti beste universitetene er amerikanske, de to øvrige er Cambridge (5) og Oxford (9) i England.

Universitetet i Oslo havner på 63. plass i rankingen. Det er tredje best i Norden, bare slått av Karolinska Instituttet (39) og Uppsala universitet (59) i Sverige. Både UiB og NTNU i Trondheim havner i gruppen 301.-350. plass, mens Universitetet i Tromsø ikke er funnet verdig til en plass blant de 500 beste en gang.

Nobelpriser teller

Årsaken til at UiB gjør det dårlig finner vi i kriteriene for rangeringen. Tekniske og naturvitenskaplige prestasjoner premieres langt høyere enn humanistiske og samfunnsvitenskaplige styrker. Hovedindikatorene er:

  • Antall nobelprisvinnere i fysikk, kjemi, medisin og økonomi
  • Antall forskere som siteres ofte innen 21 fagområder
  • Antall artikler publisert i tidsskriftene "Nature" og "Science".
  • Antall artikler i Science Citation Index Expanded og Social Science Citation Index

— Det virker som om ikke-naturvitenskaplige fag betyr mindre enn naturvitenskapen. Dessuten teller jo nobelpriser. Der har vi ingen, mens Oslo så vidt jeg vet har fått fire nobelpriser opp gjennom historien, påpeker Koch Kristensen.

Hun viser også til at Universitetet i Oslo er dobbelt så stort som Bergen, og at det dermed ville vært rart om ikke antallet publiserte artikler også var mye større.

IKKE SÅ FREMRAGENDE: De har grunn til å være betenkt, rektor Kirsti Koch Christensen (t.v.), Adm.dir i Norges Forskningsråd Christian Hambro og statsråd Kristin Clemet. Bildet er tatt under åpningen av Senter for fremragende forskning ved UiB i august i fjor.
HELGE SUNDE