Han har sett det. Han hører det. Av dem som tilbyr ham dop. Av dem som spør om han selger. Han kjenner lett igjen ungdommer som tar anabole steroider. Ser unge gutter velge den utrygge veien og bli muskelkjemper på rekordtid. Selv tør han ikke å ta i en pakke piller eller ampuller med anabole steroider igjen.

— Jeg er redd jeg skal bli fristet. Man vet aldri. Thomsen ser tankefullt ned i bordet.

Han kunne skaffet seg dop ved å knipse med fingrene, påstår han.

— Jeg ville fått fatt i det på den første telefonen.

Men Erik er ferdig med sprøyter og veksthormoner. Får han spørsmål, går han heller sin vei. Rister på hodet. Forsvinner ut av situasjonen.

— Jeg snakker ikke med dem. Eller jeg snakker det vekk . Svarer ikke. Da går jeg heller en tur med hunden, sier han.

De brune øynene stikker intenst i mine. Vil bli trodd.

— Dessuten koster det jo så mye penger! Jeg har andre ting å bruke penger på.

Veksthormon for okser

Høsten 1998 fortalte Erik fra Fyllingsdalen i BT om sitt årelange bruk av anabole steroider. Snakket om østblokkstoffer, «hvite russere», steroider veksthormoner og voksende hjerter. Om gjentatte ansiktsoperasjoner for å fjerne store, betente områder med talg og kviser som dukker opp på halsen og i ansiktet med jevne mellomrom. Og han fortalte om hvordan han måtte operere bort en muskel i det ene låret. Den var så betent av to store klumper med verk - resultatet av alle sprøytestikkene fra illegale doser med dopingmidler. Erik lekte blant annet med stoffet Genotropin. Et veksthormon beregnet på okser.

— Mitt høyeste ønske er å dø med vektstangen over meg. Det hadde vært noe, sa han den gangen.

Erik blir gjenkjent av folk på gaten, og det blir noen kommentarer. Særlig kvepper folk hvis han snur den tatoverte halvdelen av ansiktet til. Den som er tatovert lik maoriene i den new zealandske filmen «En gang var vi krigere».

Takler ikke folkemengder

For under to uker siden ble han uføretrygdet på grunn av misbruket i 20-årene. Mest fordi han ikke fungerer i sosiale sammenhenger.

— Jeg eier ikke tålmodighet. Klarer ikke å stå i kø, for eksempel. Da blir jeg helt stresset. Svetten renner av meg. Jeg takler ikke store folkemengder.

Så ille svettingen, at han måtte ta en fire ukers antibiotikakur.

— Jeg svettet uansett. Natt og dag. Men etter kuren, har jeg vært helt fin. Det var sikkert noe dritt som måtte renses ut av kroppen, tror han.

På det meste veide 174 cm høye Erik opp mot 100 kilo. Nå veier han rundt 84. Men stoppe å trene, gjør han aldri.

— Jeg har skjønt at det er bedre å spise riktig mat enn å dope seg. Selv om jeg ennå ikke er helt fornøyd med kroppen min. Kanskje bare en gang innimellom. Sier Thomsen. Dagen starter med trening på pressbenken som tar opp halve stuen. Kjeder han seg, tar han flere økter.

Blant idrettsungdom

Dagens dop er gjerne stoffer som ikke kan spores. Erik har sett idrettsungdom dope seg for å nå målene sine.

— Idrettsfolk, ja? Klart det! Svømmere, syklister... Hvis jeg kan ta stoffer som ingen kan finne igjen - hva tror du da om de som tjener penger og får berømmelse av det, gjør? Han fnyser.

Samtidig finnes det dem som ikke trener i det hele tatt - og putter i seg muskelstimuli, forteller Thomsen.

— Det finnes folk som sitter og spiller playstation og doper seg for å bli store uten å trene. Det er helt sykt!

Han snakker om to han hadde kontakt med tidligere.

— De sa til andre at de ikke «bolte» seg. Men spurte meg om hjelp til å sette sprøyter med steroider! Damene deres spurte meg om de brukte dop. Jeg sa - spør dem selv. Hadde jeg fortalt dem sannheten, hadde de ikke hatt damer lenger.

120 dagers voldsdom

— Advarer du folk du ser «boler» seg?

— Nja.

Han vrir seg i stolen. Har ikke akkurat tatt på seg sosialarbeiderhatten og gått aktivt ut i den saken. Virker egentlig likegyldig.

— Jeg sier bare at mat er like bra.

— Bruker alle kroppsbyggere doping?

— Nei.

Svaret er kontant.

— Definitivt ikke. I vektklasser rundt 70-80 kilo, neppe. Men i tyngre vektklasser er det nok ofte noe muffens.

Når du leser dette, sitter Erik Thomsen bak murene i et fengsel i Ålesund. Han soner sin første voldsdom. Slo ned en fyr i sinne. Ble provosert. Gikk ikke vekk eller tok hunden på tur den gangen.

— Jeg har et sånt sinne, vet du. Men jeg blir bare irritert på ting jeg ville blitt sint for ellers også. Alle snakker om at man får et såkalt «boleklikk». Jeg har ikke hatt det. Sier Thomsen. Han soner 120 dager.

UFØRETRYGDET: Kroppsbygger Erik Thomsen har lenge brukt doping og anabole steroider. Nå er han uføretrygdet. 35 år gammel.<br/>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN