Dette er klart etter at fylkestinget tirsdag kveld valgte å se bort fra fylkesutvalget sitt nei til å søke om å bli enhetsfylke.

Mot stemmene til Frp valgte fylkestinget likevel å sende en søknad om å bli et forsøksfylke. Bakgrunnen for fylkesutvalget sitt nei-standpunkt er, ifølge fylkesordfører Nils R. Sandal, en så stor uenighet at det umuliggjør en omforent søknad fra Sogn og Fjordane til kommunalminister Erna Solberg.

— En omforent søknad om enhetsfylke fra fylkesmann og fylkeskommune vil styrke muligheten for at søknaden innvilges, sier statssekretær Morten A. Meyer i Kommunal- og regionaldepartementet til Bergens Tidende. Fra Sogn og Fjordane kommer altså ikke en slik omforent søknad fra de to partene, det regionale statlige nivå ved fylkesmannen og det folkevalgte fylkesnivået. Departementet understreket i invitasjonen til fylkene betydningen av å dokumentere et godt samarbeid lokalt, sier Meyer. Nå kommer søknaden om å bli enhetsfylke bare fra den ene parten i Sogn og Fjordane.

— Sogn og Fjordane fylkeskommune søker om å bli enhetsfylke for å få mer makt overført fra statlig nivå til de folkevalgte i fylkestinget? – Når medlemmene av fylkestinget er opptatt av å få mer makt overført fra stat sentralt til fylkeskommuner og primærkommuner, så imøtekommer regjeringen dette gjennom en omfattende ansvarsreform. Fra 2003 gis fylkeskommunene blant annet langt større frihet i bruken av distriktsregionale virkemidler, sier Meyer.

— Eksempler?

— Beslutninger som inntil i dag har vært foretatt av Storting og regjering innenfor regional utvikling vil fra årsskiftet bli besluttet av fylkeskommunene. Resultatet bør da bli at fylkeskommunene får klart styrket egen regions mulighet til å øke verdiskapingen i fylket, sier Meyer.