Uenigheten om hva som kan og bør skje med vraket av den tyske ubåten U 864 med 65 tonn kvikksølv om bord, fremgår av to rapporter Kystverkets beredskapsavdeling har bestilt.

Miljørisiko

Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) går for tildekking fordi det er stor miljørisiko forbundet med heving av de to vrakdelene som ligger på 150 meters dyp.

NIVA anbefaler at de to vrakdelene blir innkapslet i en sarkofag av betong eller annet egnet materiale. De mest forurensede sedimentene på havbunnen rundt vrakdelene, anbefales tildekket med 50 cm olivinsand med et øvre lag på 20 cm med grus som beskyttelse mot erosjon.

Miljømålet vil være å hindre at vraket og dets omgivelser blir en fremtidig forurensningskilde og dermed bidrar til forhøyet forurensningsnivå i sjømat.

Vil hente opp ubåten

Smit Salvage AS mener på bakgrunn av sin lange erfaring med å heve skipsvrak — også ubåter - at det mulig å gjøre det med U 864. Kort fortalt går Smits forslag ut på å tre et bredt belte under hver ende på vrakdelene, for å heve dem opp til en ramme av stål. Denne rammen kan så heises opp til havoverflaten og om bord i en arbeidsslekter. Der kan sikkerhetseksperter ta seg inn i vrakdelene for undersøke faren for at ammunisjon og torpedoer skal eksplodere. Når dette er sjekket ut, vil politifolk kunne ta seg inn og ta vare på levningene av de 73 mann som omkom da U 864 ble torpedert.

Beholderne med kvikksølv kan så hentes ut fra kjølen og tas hånd om som spesialavfall.

Om et par uker skal Kystverket konkludere om hvilket alternativ de går for.

GEOKONSULT.