KIM LARSEN

De siste ukene før han døde, fikk jeg være sammen med ham. Han var opptatt av de vesentlige spørsmålene i tilværelsen, meningen med livet og hva som skjer med dem som dør. Jeg hadde mannet meg opp til å fortelle om Jesus, og hva hans død og oppstandelse betyr for oss. Jeg skulle forkynne for min morfar! Han skulle få en trygg reise til himmelen, og jeg skulle være hans veiviser. Det er underlig hvor nært hovmod og fromhet står hverandre. Alt ble i hvert fall snudd på hodet. Jeg klarte ikke å si noe, men han sa meg mye. Når endelig den «rette» anledningen bød seg, veltet jeg matbrettet hans og dermed var sjansen spolert. Jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet. Jeg som hadde studert teologi, jeg som visste hva nåde var, jeg som trodde jeg hadde skjønt det, fikk ikke frem et eneste ord.

Min morfar lærte meg fra sykesengen hvem den «milde Jesus» er. Han viste meg en Gud som møter mennesket, ikke bare gjennom ord, men også gjennom hellige handlinger. Nattverden var derfor viktig for min morfar. Jesu legeme og blod beredte hans kropp og hans sjel på reisen hjem til Gud. Nattverden, som av de gamle kirkefedrene ble kalt «udødelighetens medisin», var riktig legemiddel for min morfar. Nå var han klar. Nå ville han møte Jesus i «sommerlandet».

Boken «Sommerlandet» er skrevet av forfatter og salmedikter Eyvind Skeie og er en fortelling om håp for dem som har mistet sine kjære. Den er en hjelp på sorgens vandring. Jeg leste boken for mine barn her forleden kveld. Det var en vakker bok. Vi ble alle rørt til tårer over det triste og det gode ved dødens utgang og inngang. Det triste for dem som er igjen, det gode for dem som får møte «ham som alltid venter».

Døden er på mange måter samfunnets siste tabu. Vi liker ikke å snakke om den, selv om bortgangen rammer oss alle. Kirken har gjennom historien alltid tatt døden på alvor. I kveldsbønnen, som synges i alle klostre over hele verden, kommer dette til uttrykk. Herre! nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse.» (Luk 2:29-30).

Min morfar så Herrens frelse i nattverden — ja, han så Herren selv. Jeg så Jesus i min morfar.