Hadde Taiman Agid Fatah eldre søsken i Irak da han fikk avslag på søknaden om familiegjenforening i 2006?

Det er hovedspørsmålet domstolen må ta stilling til når saken kommer for retten, trolig på nyåret. Taiman ble i februar tvangsreturnert til Irak, etter 13 år i Bergen.

«Vage opplysninger»

Utlendingsnemnden mener svaret er ja. Ifølge UNE måtte Taimans bror Hajar regnes som bosatt i Irak, til tross for at han trolig befant seg i Hellas. Dermed fikk 27-åringen i forrige måned avslag nok en gang.

Men Taiman hadde også en eldre søster. Da faren forklarte seg i nemndmøtet nylig, fortalte han at noen kidnappet og drepte henne i Mosul i 2004.

«På spørsmål om hvem, svarte faren at det var noen, og at det ikke ble oppdaget. (...) På spørsmål om hva han selv har gjort for å oppklare dette, svarte han at han ikke kunne gjøre noe, og at det var veldig normalt», heter det i vedtaket.

Men UNE mener det er grunn til å tvile på forklaringen, og finner det påfallende at drapet ikke er nevnt i Taimans sak før i et skriv fra advokaten i april i år.

«Det er gitt svært vage og knappe opplysninger om hendelsen, og også direkte motstridende opplysninger», skriver nemnden.

«Svoger i Mosul»

Tre av søsknene skal ha fortalt om drapet på søsteren da de kom til Norge. En av brødrene skal derimot ha snakket flere ganger i asylintervjuet om sin svoger i Mosul. Det kan tilsi at det var en gift søster i Irak, mener UNE.

Taiman selv forklarte i nemndmøtet at han fikk vite av faren at søsteren var drept, at han ikke vet hvordan det skjedde, og at faren ikke snakket om det.

Både Taiman og faren har flere ganger forklart at det i dag ikke finnes slektninger i Nord-Irak som kan hjelpe 27-åringen.

I nemndmøtet ble familien konfrontert med at faren reiste til en begravelse i Nord-Irak i januar i år, da Taimans farmor døde.

«På spørsmål om klageren (Taiman) tror at faren var den eneste personen i bestemorens begravelse, svarte han at faren ikke har fortalt noe», heter det i vedtaket.

Faren ble også spurt om ikke Taiman kan bo i bestemorens hus. Han skal ha svart at Taiman ikke kjenner noen der, og at han ville gjort det hvis bestemoren var i live.

Nemnden stilte også spørsmål ved hvem som passet barna som var igjen i Irak da foreldrene forlot landet.

Faren ble konfrontert med at ifølge konen ble barna som var igjen i Irak, passet av onkelen. Faren skal ha svart at «mye blir sagt når man kommer», og at det var konen som sa det, ikke ham.

— Skrev ikke klagen selv

Da UNE vurderte saken i 2006, la de sterkt vekt på en klage Taiman selv hadde signert. Der sto det blant annet: «I Irak har jeg to eldre brødre, men det er min mor og far, og mine mindre søsken, som alle har fått opphold i Norge, som jeg er knyttet til».

Taiman har forklart at det var lederen på asylmottaket som skrev klagen for ham, men at han misforsto og skrev feil. I nemndmøtet forklarte Taiman at han ikke var så flink til å lese, og at han signerte uten å sjekke hva som sto i brevet.

Setningen veide tungt i Taimans disfavør, til tross for at den ene av de to eldre brødrene, Shimal, på dette tidspunktet var i Norge. Han hadde midlertidig oppholdstillatelse og bodde på samme asylmottak som Taiman. I sitt siste vedtak argumenterer UNE for at Taiman kan ha ment «søsken» i stedet for «brødre», og at det var Hajar og den eldste søsteren som bodde i Irak.

Om søsteren ble kidnappet og drept, slik familien sier, eller om hun giftet seg i Mosul, er ikke avgjørende for saken, mener UNE. Ifølge nemnden er det nok å konstatere at broren Hajar ikke hadde lovlig opphold mens han befant seg i Hellas, og at han derfor må regnes som bosatt i Irak.