Den russiske kvinnen sitter foran PC-skjermen i en leilighet i Bergen. I andre enden av videolinjen, i St. Petersburg, Russland sitter hennes to døtre og to år gamle barnebarn. Slik holder hun kontakten med de nærmeste etter at hun flyttet til Norge.

Ekteskapet med bergenseren har vært turbulent siden de giftet seg i fjor sommer. Stadige konfrontasjoner og kontrollerende oppførsel er blitt en del av hverdagen.

Denne kvelden i april i år skal det toppe seg.

Plutselig kommer ektemannen inn i rommet med en motorsag. Han er beruset, og vifter sagen foran ansiktet hennes.

«Først skal jeg skjære bordet i stykker, så stolen. Så får vi se hva som skjer», sier han, ifølge kvinnen.

— Jeg trodde han skulle skjære i meg. Han var helt vill i blikket, sier hun i dag.

Trodde mor ble drept

På telefon fra St. Petersburg forteller kvinnens eldste datter at hun fryktet det verste da videosamtalen ble brutt.

— Jeg hørte først at han skrek til min mor. Plutselig kommer sagen frem, og jeg hører en rar lyd. Så ble det helt svart. Jeg var redd for at mor ble drept, sier datteren.

Etter hvert kom kvinnen seg ut av huset, og oppsøkte krisesenter. Hun tok ut separasjon noen uker senere.

Den godt voksne kvinnen har lært seg norsk, er i jobb og tar utdanning på si. Derfor ønsker hun å bli i Bergen og Norge.

Men utenlandske kvinner som gifter seg med norske menn, må i utgangspunktet være gift i minst tre år før man får permanent oppholdstillatelse.

Det fins imidlertid unntak fra hovedregelen.

Utlendingsloven gjør det mulig å tre ut av ekteskapet på et tidligere tidspunkt, uten å miste opphold, «dersom samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn er blitt mishandlet i samlivsforholdet.»

Den såkalte mishandlingsparagrafen kom på plass for at utenlandske borgere ikke skal føle seg tvunget til å bli i et voldelig ekteskap, av frykt for å miste retten til å bli i Norge.

Motorsagtrussel ikke mishandling

Kvinnen søkte derfor om opphold på dette grunnlaget.

— Det var umulig å fortsette et samliv med ham etter det som skjedde. Jeg ble livredd den kvelden, sier hun.

Både UDI og politiet har lagt til grunn at det er sannsynliggjort at kvinnen ble truet med motorsag av ektemannen. Det samme gjør Krisesenteret i Bergen, hvor den russiske kvinnen bodde i halvannen måned etter hendelsen.

Utlendingsdirektoratet (UDI) satte imidlertid foten ned. Å bli truet med motorsag er i seg selv ikke nok til at det kan karakteriseres som mishandling, ifølge UDI.

«Referansepersonens truende atferd med sag fremstår mer som en enkeltstående handling knyttet til konkrete uoverensstemmelser mellom ektefellene, enn som del av et handlingsmønsterc, heter det i avslaget.

Videre skriver UDI at kvinnen ikke er blitt mishandlet i lovens forstand, og at motorsagepisoden mer er å betrakte som «ekteskapelige problemer med påfølgende samlivsbrudd».

Uholdbart, mener kvinnens advokat, Kristine Aarre Hånes. Hun sier hun aldri har opplevd et avslag på lignende grunnlag.

— Slik jeg tolker det, mener UDI at hun ikke burde ha skilt seg, men holdt ut i ekteskapet, og at motorsagepisoden og den langvarige kontrollen er som bagateller å regne. Det må tydeligvis være verre enn som så før man kan kalle det mishandling etter UDIs tolkning av utlendingsloven, sier Hånes, som mener avslaget er diskriminerende.

Saken ble også anmeldt, men politiet henla den på bevisets stilling kort tid etter. Det var ord mot ord.

Halvparten får avslag

Hånes får støtte fra den erfarne asyladvokaten Arild Humlen, som også sitter som leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

— Med en slik tolkning av mishandlingsbegrepet, vil terskelen for hvor mye man skal tåle være høyere for utlendinger enn for nordmenn. Et annet poeng er at det i slike saker ofte kan eskalere til mer alvorlige situasjoner. Da kan det faktisk være avgjørende å komme seg tidlig ut av et slikt ekteskap, sier han.

Humlen har selv bistått flere som har vært i samme situasjon som kvinnen i denne saken. Han mener hennes opplevelse bør vær mer enn god nok grunn til å trekke seg ut av et samliv.

— Jeg representerte en kvinne for noen år siden som hadde flyktet fra ekteskapet fordi mannen hadde en pistol i hjemmet. Han indikerte at den kunne bli brukt en dag, underforstått mot henne. Det var tilstrekkelig, mente UDI. En motorsag som er i gang er ikke noe mindre truende. Det er nettopp i slike situasjoner lovgiver ønsker å beskytte utenlandske borgere, sier han.

Siden ny utlendingslov kom i 2010, har UDI behandlet 292 lignende saker hvor utenlandske borgere har søkt om opphold på selvstendig grunnlag etter å ha skilt seg. Drøyt 46 prosent har fått avslag.

— Dette tyder på at UDI tolker regelverket altfor strengt. Ved å gjøre det tvinger man faktisk utlendinger til å «holde ut» i voldelige ekteskap, stikk i strid med lovgivers intensjon. Vi har svært mange klienter fra Thailand, Russland, Ukraina og Brasil som prøver å bryte ut av voldelige ekteskap, men som er livredde for å bryte ut før det er gått tre år, sier Kristine Aarre Hånes.

- Normalt drar man hver til sitt

UDI står fast på at motorsagtrusler i seg selv ikke er god nok grunn til å få permanent opphold i Norge.

- Episoden er helt åpenbart alvorlig, og det er ingen tvil om at denne kvinnen har vært i en vanskelig situasjon og i et turbulent forhold. Men vi mener det her ikke er snakk om mishandling over en viss tid, slik utlendingsloven blant annet setter som vilkår for at man skal få innvilget opphold før man har vært gift i tre år, sier leder Snorre Sæther i Område for familieinnvandringssaker i UDI.

- Hva skal til da?

- Det sentrale i vår saksbehandling, og utgangspunktet i loven, er at det må være noe som over tid fremstår som psykisk eller fysisk mishandling, og ikke enkeltstående episoder eller et turbulent forhold. Det vil normalt ikke være nok i seg selv.

- Vil ikke en alvorlig, enkeltstående episode være tilstrekkelig?

- Det klare utgangspunktet er at mishandlingen skal ha skjedd over tid. Det utelukker ikke at det kan være enkeltstående hendelser som er så grove og alvorlige at det kan være nok i seg selv. Men det hører til sjeldenhetene.

- Hvor lenge må mishandlingen pågå for at det skal anses tilstrekkelig etter loven? Og hvor mye vold skal man tåle?

- Det vil være umulig å sette opp en smørbrødliste over hvor mye som skal til. Du må gå inn i hver enkelt sak og se hva som konkret har skjedd. Ingen saker er like.

- Mener UDI at denne kvinnen burde holdt ut litt til?

- Det blir feil å fremstille det på den måten. Vanligvis når det skjærer seg i et forhold, drar man hver til sitt. Her ønsker kvinnen å bli i Norge, og da blir spørsmålet om hun har vært utsatt for noe så vanskelig at hun skal få bli i Norge permanent, resten av livet. Vi har kommet til at det ikke er tilfelle i denne saken, sier Sæther, som understreker at kvinnens klage vil bli behandlet på nytt i UDI.

- Hvorfor får opp mot halvparten avslag i slike saker?

- Tallene viser hvilket dilemma vi står i når vi skal behandle disse sakene, som ofte er vanskelige og kompliserte. Vi gjør en konkret vurdering av hver enkelt sak, og avgjørelsene er basert på skjønn.

FOR STRENGTt: Advokat Kristine Aarre Hånes, som representerer den russiske kvinnen, mener UDI tolker loven altfor strengt.
ØRJAN DEISZ