Artikkelen fortsetter under videospilleren.

– Det er alt for sjeldent. Vi ser helt klart at faren for brann er større når det elektriske anlegget blir noen år, sier Dagfinn Kalheim.

Han er administrerende direktør i Norsk brannvernforening, en uavhengig stiftelse som arbeider for et bedre brannvern.

Piper og ildsteder skal derimot sjekkes av brannvesenet hvert fjerde år, selv om disse kun er årsak til fire prosent av alle branner.

– Dette er et stort paradoks, sier Kalheim.

– Hvor ofte mener du elektriske anlegg bør kontrolleres?

– Hvert fjerde år ville være naturlig også her. Kontrollene bør være et samarbeid mellom plan— og bygningsetaten og brannvesenet.

Helt annen bruk

Dagfinn Kalheim peker på at bruken av elektriske anlegg er en helt annen i dag enn for 20 år siden. Mange anlegg er ikke dimensjonerte for dagens bruk av utstyr som oppvaskemaskin, flatskjerm, PC og mikrobølgeovn.

– Dette gjelder særlig boliger som er delt opp i små enheter. Da blir belastningen vesentlig større, sier han.

I Bergen er det BKK Elsikkerhet AS som driver kontroller av tekniske anlegg for BKK. Daglig leder Helge M. Andersen er langt på vei enig i at elanlegg burde vært kontrollert oftere.

– Tilsyn og kontroll hvert tjuende år er i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig, spesielt i de tilfellene hvor det har vært gjort en bruksendring, sier Andersen.

– Kontroller samsvarer ikke

Forslaget om hyppigere sjekk av elanlegg får også bred støtte fra brannvesenet i Bergen.

– Vi deler det synet. Paradokset er tydelig. Og man kan hevde at grunnen til at få branner oppstår i pipe og ildsteder, er fordi de sjekkes ofte, sier Anders L. Blakseth, som er avdelingsleder brannforebyggende avdeling i Bergen brannvesen.

– Dette er det mange kloke hoder som har sagt lenge, sier overbrannmester Jan Ove Brakstad i Bergen brannvesen.

– Feil på elektriske anlegg står for mellom 40 og 50 prosent av brannene, og hyppigheten av kontroller står ikke i samsvar med dette. Jeg skulle ønske at de hadde mulighet til å kontrollere elanleggene oftere, sier han.

Justisdepartementet la i vår frem en stortingsmelding om brannsikkerhet. Bakgrunnen var blant annet flere store branner, som da syv polske arbeidere omkom i Drammen for ett år siden.

Skal vurdere tilsynet

I stortingsmeldingen gis kommunale myndigheter en plikt til å registrere eldre leilighetsbygg hvor mange kan omkomme i brann. Eiere av slike bygg får en særskilt plikt til å dokumentere at brannsikkerheten er i orden.

– Det er opp til kommunen å bestemme om hybelhus skal være en del av dette, sier Tor Suhrke, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I stortingsmeldingen påpekes det at mange eldre leilighetsbygg har en spesielt stor brannrisiko. Dette gjelder særlig murgårder fra perioden 1860-1920, og gamle arbeiderboliger i tre, som det er mange av i Bergen.

Departementet ber samtidig om at DSB setter ned en arbeidsgruppe som blant annet skal se på om dagens tilsyn og kontroller er gode nok.

Kontrollere alt mulig?

Ett av spørsmålene de vil ta opp, er om elektriske anlegg bør kontrolleres like hyppig som piper og ildsteder.

– Dette er en kjent problemstilling, men det er for tidlig å si hva som blir konklusjonen på dette, sier Tor Suhrke i DSB.

– Men om du snakker med en feier, vil nok han si at en av grunnene til at så få branner starter i piper og ildsteder er nettopp at det er så hyppige kontroller, sier han.

Suhrke gjør det samtidig klart at også eiere og brukere av hus har et ansvar. Det er for eksempel eiers plikt å påse at el-anlegget er dimensjonert for bruken.

Ifølge Tor Suhrke er Norge det eneste nordiske landet hvor myndighetene foretar kontroller av elektriske anlegg i bolighus.

– Det er kanskje ikke riktig at det er myndighetene som hele tiden skal kontrollere alt mulig, sier han.