Kaldt og anstrengt, uten tillit og fortrolighet. Slik er forholdet mellom Bergens viktigste politikere, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Trond Tystad. Det er finansbyrådens opptreden og uryddige væremåte som har satt mangt et grått hår i hodet på byrådslederen. Strøm-Erichsen vet aldri hvor haren hopper.

Mangel på lojalitet har ødelagt samarbeidet. Dette har pågått i flere år. Sentrale tillitsvalgte i Arbeiderpartiet vil ikke lenger ha det slik. De ser hvordan det sliter på henne.

Hyperaktiv

I Strøm-Erichsens ferier og reisefravær har Tystad gjentatte ganger vært en geskjeftig stedfortreder. Det har gått inn på henne at han ofte har vært så hyperaktiv og kommet med omstridte utspill, uten å konferere med henne.

En som står henne nær skjønner godt at byrådslederen reagerte da hun kom hjem fra en utenlandsreise nylig og fikk vite at Tystad hadde innkalt styrelederen i Parkeringsselskapet på teppet.

Hun har brent seg mer enn én gang. Men Strøm-Erichsen har det ikke med å beklage seg i utrengsmål i så følsomme personsaker.

Men det har hendt. I forbitrelse over Tystads utspill og utfall bak hennes rygg har hun ikke alltid greid å holde det for seg selv. En tidligere kommunalråd fra samme parti ble ytterst betenkt og nedtrykt da hun kom og luftet seg om en konkret episode.

Var med og kastet ham

Også utenforstående på høyt plan i rådhuset merker at de to har det ikke så godt sammen. Men de har funnet en omgangstone som er til å leve med. Arbeidet i byrådet glir tilsynelatende greit, men «vi merker at kjemien er ikke så god», er en av vurderingene.

Tystad greier verken å glemme eller tilgi at Strøm-Erichsen var aktivt med på å kaste ham som lokal partileder 17. februar 1996. Det var en ydmykende opplevelse. Og det var da samarbeidsproblemene startet for alvor. Etter tre år som leder av Arbeiderpartiet i Bergen hadde han kommet til møtet denne lørdagen i trygg forvissning om at han ville få ny tillit.

Anne-Grete Strøm-Erichsen var leder av valgkomiteen, og bestemte seg i siste øyeblikk for heller å satse på Terje Ohnstad. På det opprivende representantskapsmøtet seiret den daværende distriktssekretæren i Fellesforbundet med god margin. Tystads støttespillere satt som lamslått.

Sviende nederlag på rad

Tystad er kjent for å ha god politisk nese, og for å skaffe seg nyttige støttespillere i ulike leirer. Fra tidlige ungdomsår har han vært dyktigere enn de fleste i Arbeiderpartiet til å bygge «nettverk».

Han er sosial og omgjengelig, og liker å fortelle historier — for ikke å glemme når han briljerer med historiekunnskaper om Bergen by.

Derfor har det skapt undring at han nå har så svak støtte omkring i partiet. Det er noe som ikke lenger stemmer. Det liknet for eksempel ikke Tystad å gå på et så sviende nederlag som det han opplevde på partiets fylkesårsmøte i Ullensvang, da han håpet på å bli ny nestleder.

For bare et år tilbake ønsket han for øvrig å avløse Ranveig Frøiland som leder i Hordaland Arbeiderparti. Han fikk inntrykk av at vervet var ledig. En stund var det også tilfelle. Hun var innstilt på å gi seg, men ombestemte seg etter press fra mektige krefter som ikke kunne tenke seg Tystad som avløser. Det endte med at han vek unna og trakk seg fra kampvotering.

Dyktig håndverker

Det er hevet over tvil at finansbyråden er en dyktig politisk håndverker som gang på gang har vist stor handlekraft. Ikke uten grunn blir han regnet for å være en tungvekter, ikke bare i eget parti, men i hele bystyret.

Gjennom årene har han også opparbeidet stor autoritet i forhandlinger med andre partier. Tystad er tøff, slu, resultatorientert og har god gjennomslagskraft. Det er viktige egenskaper som selv innbitte fiender innrømmer ham uten å blunke. I prosessen med å omgjøre BIR og Bergen Kino til aksjeselskaper ble dette nær sagt dokumentert.

I denne tidlige fasen av nominasjonsforberedelsene vil mange derfor tenke gjennom om partiet til syvende og sist har råd til å unnvære ham på fremskutt plass.

Rambo Rambøl

Men hans basis i partiet er blitt merkbart svakere enn før. Uvennene er blitt flere. Det er den «gamle» garde partislitere som vender ham ryggen. De har fortsatt kontrollen. Dermed vil han få en stri tørn med å beholde andreplassen på listen til kommunevalget. Varaordfører Terje Ohnstad er sterkeste utfordrer.

Det gjør det ekstra vrient for ham at lederen i nominasjonskomiteen heter Odd E. Rambøl. Det ville være synd å kalle dem perlevenner. Det eneste de har til felles er partiboken. Rambo Rambøl vil ikke gi fem øre for å gi Tystad fyken, så snart sjansen byr seg. Den prinsippfaste partiveteranen har aldri tatt lett på hans uberegnelighet.

Finansbyrådens viktigste ryggdekning er å finne i Sandviken Arbeidersamfunn og universitetslaget. I fagbevegelsen har han derimot ingenting å hente.

Sårbar allianse

Det er fremfor alt AUF-erne som gir Tystad håp. De har stilt trofast opp for ham i senere år. Men det er en sårbar allianse, for ungdommer kommer og går. Da han for seks år siden ble kastet som partileder, var bl.a. AUF og universitetslaget med og aksjonerte.

Tystad er ingen forkjemper for viktige AUF-saker. Det er det besynderlige ved denne alliansen. Den er alt annet enn troverdig. Ikke minst i konfliktfylte miljøsaker har han vendt dem ryggen. Det så vi i striden om Ringvei Vest og utbygging av Lagunen, i feiden om Strategisk sentrumsplan med bl.a. 2000 nye parkeringsplasser, og deretter under debatten om parkeringslekteren på Nøstet.

Men han har visst å berge skinnet. Gang på gang har han gjort kuvending når han har oppdaget hvilken vei vinden blåser.

Det mangler ingenting ved luktesansen.

PROVOSERER: Trond Tystad er kjent for å ha god politisk nese, men provoserer med opptreden og væremåte. Det sliter på Anne-Grete Strøm-Erichsen
ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ