1. april 1944 var Adolf Hitlers 55-årsdag. Sammentreffet med den voldsomme eksplosjonen i Bergen fikk tyskerne til å tro på en sabotasjeaksjon.

Mistanken ble forsterket av at eksplosjonen skjedde like foran Bergenhus og Bradbenken, der både den tyske marinesjefen og den tyske havnesjefen hadde sine kontorer.

— Det ble satt i gang undersøkelser, og mange mennesker ble innkalt til forhør. Men til slutt kom både norske og tyske rapporter til samme konklusjon. Eksplosjonen skyldtes ikke sabotasje. Tvert om. Årsaken til katastrofen var en rekke feil og forsømmelser begått på tysk side, sier Odd Strand.

Men før dette ble endelig fastslått, var det mange nordmenn som måtte svare for hva de hadde foretatt seg i tiden før «Voorbode» gikk i luften. To av disse var skipsmekanikerne Lars Hamre og Lauritz Sletten, som Odd Strand omtaler i boken sin.

20. april om morgenen kom de roende over Vågen fra Strandgate-siden. De gikk om bord i «Voorbode» for å utføre et bestilt reparasjonsoppdrag på maskinen. Maskinisten tok imot dem og viste dem under dekk. Like etter skrek maskinisten til dem at de måtte komme seg på land. Både Hamre og Sletten kom seg i sikkerhet før det smalt.

Selvantennelse

Øyenvitner som hadde sett Hamre og Sletten komme roende over Vågen og gå om bord i «Voorbode», gjorde at de ble arrestert og utsatt for lange forhør i jakten på mulige sabotører. Men de slapp ut etter tre uker. Firmaet hadde skriftlig dokumentasjon på reparasjonsoppdraget, utstedt på tysk av Seetransporthauptstelle og stilet til «Sletten und Jensen».

— Men hva var det da som fikk sprengstoffet om bord i "Voorbode" til å eksplodere?

— «Voorbode» var et dampskip hvor det ble fyrt med kull. Både norske og tyske myndigheter var til slutt enige om at eksplosjonene skyldtes selvantennelse i kullene. Men det var naturligvis umulig å gjennomføre nærmere tekniske undersøkelser for å finne årsaken. Av «Voorbode» var det ingen ting igjen. Skipet var sprengt i fillebiter. Skipsplater, maskindeler, kjettinger, biter av ankeret og propellen regnet ned over et stort område både i Bergen sentrum og langt utenfor byen.

Fra Oslo med dynamitt

Da "Voorbode" la til ved Festningskaien i Bergen, hadde den vært i Oslo og lastet dynamitt fra Grubernes Sprængstoffabrikker. Fra Oslo gikk skipet til Hurum. Der ble det tatt om bord dynamitt fra Norsk Sprængstoffindustri. Hele tiden ble det handlet i strid med gjeldende sikkerhetsbestemmelser.

— Hele ansvaret for ansvaret for katastrofen i Bergen ligger hos de tyske krigsmyndighetene. For det første var både sprengstoff, lunter og fenghetter stuet sammen i ett lasterom. Det var forbudt. For det andre var det forbudt for skip med så mye sprengstoff i lasten å gå til havn i en by.

- Hvordan hadde det seg at «Voorbode» kunne legge til ved Festningskaien?

— Det dreide seg om en militær transport. Det tyske marinekontoret i Oslo hadde forfalsket skipspapirene, slik at lasten fremsto som vanlig stykkgods. Og i Bergen var det bare skipspapirene, og ikke selve lasten, som ble kontrollert. Det er grunn til å tro at de tyske havnemyndighetene i Bergen ikke hadde anelse om hva lasten om bord i "Voorbode" egentlig besto av.

Tiltenkt Nord-Norge

— Hva var tyskerne sine planer med alt sprengstoffet i lasterommet på «Voorbode»?

— Ifølge skipets papirer var "Voorbode" på vei til Nord-Norge med lasten. Det antas at sprengstoffet ble sendt nordover som en del av tyskernes forberedelse på retrett fra Nord-Norge. Da det ble alvor, sprengte de jo i luften alt som sprenges kunne, sier Odd Strand.

I morgen: Øyenvitner forteller