MAGNE REIGSTAD magne.reigstad@bt.no

Ikke størst — men eldst i Bergen, og eldre enn selveste LO - det er Bergen Grafiske Fagforening det. BGF har holdt stimen oppe i 125 år. Imponerende. Forklaringen kan være at her bobler det mye rødt blod i årene.

I dag er det mange som løfter glasset i ærbødighet og beundring, ikke minst siden foreningen og enkelte av de fag den organiserer, ble spådd en brå død da datateknologien inntok grafiske bedrifter. Faget og dets utøvere har vist seg å være seiglivet. Verken PC'er eller Mac'er, redaktører eller journalister har greidd å feie typografene ut i kulden.

Spredd overalt BGF har 877 medlemmer og 535 av dem er yrkesaktive. Du finner de fleste av dem i byens avishus, mens resten er spredd omkring i trykkerier og bedrifter som produserer trykksaker. De er ikke mange, ja noen vil si at deres makt ikke samsvarer med antallet. Typografene kan forhindre utgivelsen av det daglige frie ord i dagsavisene. De utgjør en såkalt nøkkelgruppe, de stiller på et vis i klasse med de fåtallige flygeledere.

Vi skal ikke helle mer malurt i pjolteren, men folk forbinder kjapt typografer med forsinkete aviser, i verste fall avisløse dager. Typografer oppfattes som en kravstor høytlønnet gruppe. Ingen behøver altså å være i tvil om at BGF i 125 år har vært tro mot den opprinneligste formålsparagraf: - "at fremme Medlemmenes Interesser saavel i aandelig som materiell Henseende". BGF bygde sitt eget feriested på Kvalvågnes i Lindås tidlig i forrige århundre.

Omskiftelige tider Daglig snakkes det om et norsk næringsliv i omstilling. Bedrifter, bransjer og fag som ikke forstår å omstille seg er ikke liv laga. Dagens jubilant leste tidlig skriften på veggen. Da de første 100 år skulle feires i 1976, ble det sagt at "foreningen står midt oppe i en prøvelsestid".

Omstilling har forfulgt det mangfoldige fag siden. Typografer er blitt overtallige. Typografer er sett på som en kostnad som står laglig til for kutt. Journalister, redaktører og selvlærte datafriker kan gjøre jobben til de høytlønte bråkmakerne. BGF valgte å møte omstillingsspøkelset med kunnskap lenge før det ble politisk korrekt å snakke om kompetanseheving. BGF har sitt eget senter der medlemmer skoleres til å møte en rivende teknologisk utvikling. Det er liksom ikke overraskende at den fåtallige flokk tilsluttet BGF har egen internettside.

Politisk bevisste Det er på medlemmene jubilanten kjennes. Vi som har jobbet lenge i avisbransjen har fått møte jubilanten i mange forkledninger. Noen av dem i kjeledress, flekket av trykksverte, andre i lagerfrakker med merke etter blylinjer, noen med skalpell i hånden, noen uten interesse for annet enn lønningspose og arbeidstid, noen med skapende evner langt utover vårt nasjonale gjennomsnitt.

Fellestrekket hos dem alle er en faglig forankring på grensen til det religiøse. I dag som i det forrige tusenår, kalles dette solidaritet. Idiene om en fri fagbevegelse hadde bitt seg fast allerede mens Norge var i union med Sverige.BGF og Norsk Grafisk Forbund skjønte tidlig at det var nyttig å ha gode forbindelseslinjer innover i det politisk besluttende system. Den partipolitiske sympati går nok i mange retninger blant medlemmene i BGF, men dypest hos dem alle ligger troen på at samhold gir mest både i gode og vonde dager.Det er bare to år siden LO feiret sine første hundre år. Typografene ville ikke melde seg inn ved starten i 1899. Da var jo BGF - Norges nest eldste fagforening, allerede i giftemoden alder. Siden kom typografene med i storfamilien og siste LO-kongress valgte lederen for Norsk Grafisk Finn Erik Thoresen, til en av to nestledere.