Sidelengs regn, lørdag formiddag, surt og kaldt. Folk i sentrum er på vei til, fra og rundt omkring.

En ting har de felles: Paraplyen.

GULE FROSKEØYNE på en grønn hette stikker opp bak vognkanten. Eieren er Katarina Verliin (4 1/2), som er på vei til danseskolen sammen med mamma, onkel og lillebror Adrian.

Den grønne regnfrakken gjør nytten, men for sikkerhets skyld har den unge frøkenen en paraply også. Den er grønn og blank, og hun kan se himmelen gjennom stoffet.

— Dette er egentlig Adrian sin. Min er rød, opplyser fireåringen.

Froskeregnfrakken er definitivt favoritten. Katarina fikk den fra Amerika av mormor og morfar da hun var ett år.

— Er paraplyen fra Amerika også?

— Hallo?!? Den e' fra Norge.

LILLA HERREPARAPLY er gjerne ikke helt standard. Men det er det han har, karen som kommer på skrått over Torgallmenningen.

— Nei, altså, jeg så i paraplystativet og tok den som var minst. Jeg pleier egentlig ikke å bruke paraply, men i dag var luen i vask, forklarer Raning Krueger.

Paraplyen er fruen sin.

— Hun kverker meg vel når hun ser bildet i avisen, humrer Krueger.

Han har ett års pappapermisjon, men denne formiddagen er han uten barn.

— Nå skal jeg på kafé og lese avis.

SELVESTE ADOLF HITLER kommer plutselig ruslende gjennom teaterparken under en stor, svart paraply. Arm i arm med en pelskledd, hvitfjeset frue med meget bestemt blikk.

— Vi er ute for å vise mannen i gaten hva som skal skje fredag, forteller unge Adolf i Endre Hellestveits skikkelse. Da er det premiere på «Mein Kampf» på DNS - og det skal ikke gå upåaktet hen. Hellestveit og skuespillerkollega Janny Hoff Brekke er ikke så opptatt av sine teaterparaplyer. De er mer et nyttig redskap i transportetappen ned til utstillingsvinduet hos Sundt.

— Der skal vi sitte på hver vår stol en stund.

— Sammen med en høyst levende, frittgående høne.

TYPISK VRENGEPARAPLY, ifølge eieren. Gina Torgnes (21) har en grønn- og blårutet variant over hodet, og er på vei til bussen. Jobben i skobutikk i Oasen venter.

— Paraplyen kjøpte jeg en dag jeg hadde dårlig tid og det regnet mye. Den er litt dårlig, og vrengte seg senest for fem minutter siden. Du ser den ene spilen er ødelagt. Men det er fine farger, sant?

Gina bruker stort sett alltid paraply når det regner, og liker best de store, solide.

— Det dumme er at de ikke får plass i vesken, sier hun og går videre retning busstoppet.

HOTELLPARAPLYER kan være gode å ha på en dag som denne. Karin og Geir Larsen rusler over Torget med to fargerike, identiske paraplyer.

— Du verden for et fisketorg dere har. Helt fantastisk, noe sånt har vi ikke i Kristiansand, skryter Geir uoppfordret.

Paret er på helgetur for å treffe gode kolleger, og paraplyene fikk de låne på hotellet.

— Våget dere å komme til Bergen uten paraply?

— Vi er jo optimister, gliser Geir.

OPTIMISTER: Karin og Geir Larsen fra Kristiansand er på helgetur i Bergen - uten paraply. Men hotellet var beredt og hadde paraplyer parat.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
DÅRLIG OG FIN: - Dette er en typisk syttinikronersparaply, sier Gina Torgnes. Paraplyen har allerede vrengt seg en gang i dag, og en spil er ødelagt. Men fargen er hun fornøyd med.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FØRSTE OG BESTE: Raning Krueger liker best å gå uten paraply, men i dag var luen i vask, så ... Han tok den minste han fant i stativet, og det var fruens. Dermed er fargevalget oppklart.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
PR-PARAPLYER: Endre «Adolf» Hellestveit og Janny Hoff Brekke på rusletur for å promotere DNS-stykket «Mein Kampf», som har premiere fredag. De svarte teaterparaplyene er gode å ha.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
SER HIMMELEN: Katarina Verliin (4 1/2) har god utsikt gjennom paraplyen sin. Men hun er aller mest glad i froskeregnfrakken fra Amerika.<p/>FOTO: ARNE NILSEN