Det sier sier Mads William W. Bøkan, sjef i Nygaards Bataljon.

Det nærmer seg utesesongen, men rekrutteringen av nye medlemmer har pågått siden i høst. De fleste buekorps BT har snakket med, sier de håper på en økning i antall medlemmer, men regner med å gå i null. Unntaket er årets jubilant, Nygaards Bataljon, som får en liten økning.

Skolebesøk og venner

Buekorpsene forteller at det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere nye gutter. Selv byens største buekorps, Nordnæs Bataillon, sliter. I år håper de å være 110. På 1970-tallet var de over 200.

— Vi går rundt og leter etter folk, jeg tror ikke det var sånn før, sier Per-Ove Larsen Pedersen, sjef for Nordnæs Bataillon.

Det er stort sett tre rekrutteringsmetoder buekorpsene benytter seg av:

Å reise rundt på skoler og informere om hva buekorpsene driver med.

Bruke eksisterende medlemmer aktivt til å verve kamerater.

Gamlekarene får sine barn og barnebarn inn.

Kjøpesenterbom

Sydnæs Bataljon hadde rundt hundre gutter i rekkene på 1970-tallet. På slutten av 90-tallet var de nede i 80 gutter. I år er de 30, i fjor var de 33 og håper å komme opp i det tallet i år også. De har tenkt nytt og prøvde seg i år med stand på et kjøpesenter.

— Det gikk ikke så veldig bra, vi hadde litt problemer med å nå frem til gutter i den rette alderen, sier Stian Lunder, sjef i Sydnæs Bataljon.

Tøff konkurranse

Årsaken til rekrutteringsproblemene er mange, mener guttene selv. Det som går igjen er mangel på kunnskap om hva buekorpsene driver med og stor konkurranse fra andre aktiviteter.

— Når vi er på skoler, prøver vi å fortelle om hva vi driver med. Det handler mye om idrett, sosiale aktiviteter og vennskap. Mange tror det bare handler om tromming og marsjering, sier Mads William W. Bøkan, sjef i Nygaards Bataljon.

Han forteller at det er mer konkurranse fra aktiviteter som ligger nærmere hjemmene. Buekorpsene holder tradisjonen tro til i de sentrumsnære områdene.

— Det er klart det er vanskelig å konkurrere mot Playstation og data, sier Lunder i Sydnæs Bataljon.

- ** Foreldre har ikke tid**

Når buekorpsene er rundt på skoler for å rekruttere, får de ofte telefonnumrene til barnas foreldre slike at de kan kontakt dem for å høre om barna kan begynne.

— Det er vanskeligst å nå gjennom hos foreldrene. Vi får de samme generelle svarene om at de ikke kan følge opp alt, de har ikke tid, de kjører på så mange aktiviteter. Jeg tror heller ikke de har den rette oppfatningen av hva vi driver med, sier Lunder i Sydnæs Bataljon.

Også Øystein Boga Ellingsen, sjef for Laksevågs Bueskyttere, forteller at det ofte er de foresatte som hindrer interesserte gutter i å begynne.

— Det er tid og anledning det går på. Vi merker at det er stor konkurranse mellom forskjellige aktiviteter. Ofte er guttene positive, men det passer ikke for foreldrene. Klart det er surt for oss, sier han.

- ** Mindre kult**

Noen foreldre vil absolutt ikke vil at barna skal begynne i buekorps, ifølge Boga Ellingsen.

— Det virker som om buekorpsene har lavest prioritet blant alle aktivitetene. Vi merker mindre interesse fra guttene og fra foreldrene, sier sjef for Fjeldets Bataljon Kim Daniel Bøe.

Han forteller at han har inntrykk av at det var mer kult å gå i buekorps før enn det er i dag. Uten at de vet hvorfor.

Eirik Torp Hartvedt, sjef for Sandvikens Bataljon, opplever at ikke alle er veldig begeistret for buekorps. Sandvikens har rundt 30 medlemmer i år, det samme som i fjor. Åtte-ti gutter er nye, men det var like mange som sluttet etter forrige sesong.

Da Hartvedt begynte for 12 år siden, var de 70 gutter.

— Folk er litt mer negative. Det ikke er alle som forstår hvorfor vi holder på med dette, og mange slutter i 12-årsalderen når kameratene synes det er teit, sier Hartvedt.

Er buekorps på vei ut? Si din mening under!

SISTE PRIORITET: – Det virker som om buekorpsene har lavest prioritet blant alle aktivitetene, ifølge sjef for Fjeldets Bataljon, Kim Daniel Bøe.
Odd Mehus