— Vi skal lage luer for Arne Brimi. De skal ha påtrykt rypespor. Så har de faen meg greid å ...?

En telefaks fra Italia seiler over bordflaten. Den krasjlander. Vi er i annen etasje i et sjabert fabrikkbygg down town Voss. Klokken er 11.55. For første gang pusser Hans Engelsen Eide brillene. For første gang i dag ser han sliten ut.

— Det står at hele filen er vekke.

Brimis rypespor er slettet? Klukk klukk. Helsikkes italienere.

PÅ VEGGEN HENGER HAN I glass og ramme. En naken Hans Engelsen Eide står i dusjen med wet ski shirt. Han dekker skrittet med hånden. Ikke helt ulikt uten-en-tråd-rabalder-bildene av Kari Traa. Selv lot han seg fotografere som en ren sympatiaksjon. Vossejenten ble kritisert av sportsbransjens moralister.

— Om det er viktig å leke? Er du gal?

Det er stilt et teit spørsmål i lunsjrommet til Skigutane AS.

— Men det eneste som drar nå er svingene mellom Aurland og Hol. Det gir litt adrenalin. Høhøhø. Nei, nå for tiden leker jeg med ungene.

Han er fersk tobarnspappa. Han har sluttet å ta rennefart. Men i taket henger en ski dekorert med naken, kvinnelig freestylekjører. Ingen tvil om hva som selger hos importøren av Bula luer og sportsklær.

— Det er bare slik i landet vårt. Om du er på tv. Og i tillegg er god på ski. Og smiler og er grei. Ja, da går det deg godt her i livet, sier Engelsen Eide.

Han sikter til Kari Traa. Jenten fra talentfabrikken Voss. Kulekjøreren som kastet klærne og tok OL-gull. Hun tar etter Ulvang, Dæhlie og Kjus, og gjør sitt navn til varemerke.

— Vi skal ikke selge langrenn. Vi skal selge en livsstil . Ungt og jentete. Kari er frisk. Ho er annleis, sier mannen som inspirerte henne i kuleløypen.

— Jækli grei dama. Hehehe. Sånn jenta som ein nett lika.

Engelsen Eide vet å taime satsen. Nå eier han Kari Traa AS sammen med kompanjong Øyvind Lauritzen og Kari selv. 10.000 Kari Traa-luer røk ut fra lageret på to hektiske førjulsmåneder. De sa «nei takk» til hjelp fra selskapet som bygget Bjørn Dæhlies merkevarenavn.

Vossingene trengte ikke hjelp.

TOGDØRENE GLIR TIL SIDEN 30 minutter forsinket. Helt bakerst: Vangsvatnet innhyllet i frosttåke under den første grå himmelen på seks uker. Foran, på perrongen: En skikkelse med nevene dypt nede i en skogsgrønn parkas med pelskrage anno freestylelandslaget 1992. Hans Engelsen Eide slår hælene sammen. Han hilser til luen. Den er blå og fra eget importfirma. På vei til konditoriet Kringlo passerer vi anleggsarbeidere i en grøft så dyp og bred at man skulle tro Voss bygger undergrunnsbane.

— Faren til alpinisten Jan Einar Thorsen foreslo å legge trafikken i tunnel under gaten her. Med parkeringsanlegg i fjellet og greier. Eh? Ikke så dårlig idé?

Så kommer forretningsmannen Engelsen Eide til seg selv. Voss er jo avhengige av trafikken. Selv har han butikk i sentrum.

— Vi har fått nytt kjøpesenter. Det største som har skjedd siden Voss fikk lyskryss. Hæhæ. Det mente i alle fall Stig Hernes. Du vet, han med «Pokerfjes». På tv.

Han sier «du er vel enig i at Voss ikke er særlig pent?» Voss ble bombet flatt under krigen. Og snart kommer riksantikvaren sikkert til å lystfrede sjarmløse murbygg i to etasjer. Men løft blikket over dem. Da ser du Voss .

— Faen. Eg har gløymd penger, sier Hans Engelsen Eide.

HAN ER FREESTYLE-KJØREREN som plukket NM-gull og topplasseringer i verdenscupen med begge hender på 80- og 90-tallet. Varemerket hans var bulldoserkjøring over harde snøkuler og kosakkhoppet, med overkroppen bøyd over to lange bein i en sinnssyk spagat. Før konkurransene psyket han ut franske kolleger ved å droppe treningsøkten. Eller han dro på én gang over spretthoppet. Helt til knærne brølte stopp.

— Se her. Se-på-detta.

Hans Engelsen Eide snur seg i stolen på konditoriet. Han planter to legger i gulvet. Den ene dingler under kneet som en rørstump i en altfor diger kobling.

— Dersom jeg skulle lande et hopp. Stående. Og bøye kneet helt inn...? Kneskålen ville gått rett ut.

Han peker over gulvet. Inn i peisen på Kringlo bakeri.

Så derfor bygget han et nytt varemerke. Hans Engelsen Eide importerte sitt første Bula pannebånd i 1989. På 90-tallet ble Bula-luene et begrep for en generasjon skientusiaster og friluftsmennesker. Du fikk dem i alle fasonger og farger, som hoffnarrluer og i sjokkrosa. Som ensom selger og eneste aksjonær i Skigutane AS, omsatte han for rundt fem millioner i 2000. I fjor fikk han med seg Øyvind Lauritzen. Engelsen Eide regner med at de to selskapene, Kari Traa AS og Skigutane AS, vil omsette for 25 millioner i 2003. Etter 12 år i luebransjen begynner det å bli hett rundt ørene.

HAN HAR ET HISSIG tolvdagersskjegg, ifølge ham selv med dårligere dekning enn TV 2 på Voss. Forretningsmessig antrukket betyr for denne vossingen svart genser med mønster av rødt spindelvev fra en edderkopp i ecstasyrus. Bak et par smale briller virker øynene enda smalere. Han har guttebaby hjemme. Han har nettopp kommet hjem fra firedagers salgsmøte i Davos i Sveits. Produkttesting for denne vossingen betyr skikjøring. Med neste års luer.

Han kom hjem med en porsjon flåkjeft i bagasjen. Årsak: Spillopper av ymse slag.

— Aldri si til en vossing at noe er umulig. Det var sånn det begynte. Han sa «it is impossible».

Men det var det jo ikke. Salgsagenter fra hele Europa var losjert i et pensjonat ved alpinanlegget. Den bratte krøtterstien i naturparken var bare kjørbar med firehjulstrekker og spesialtillatelse. Helt til Hans Engelsen Eide kom sent hjem fra italienske Livigno med sin Skoda leiebil. Den var lastet med taxfreevarer.

— Haha. Det gikk jo bra det. Han sa det var umulig. Det endte med at sveitseren truet med å komme til Voss. Han ville leie seg en stridsvogn, sa han.

Muntre opptrinn har alltid dukket opp rundt vossingen. Hans Engelsen Eide danset med freestyledommer med buksen på knærne. Hans Engelsen Eide auksjonerte ut bilde av seg selv i tanga på smalahovefest. Som en Sportsbransje-Norges hurragutt ser du ham på salgsmesser ikledd blå lagerfrakk og bredbremmet hatt med «Vi gjør Norge dyrere». Det smaker bajas av god, gammel årgang.

— Av og til, kanskje. Men ikke en sånn mobbebajas, sier Engelsen Eide.

Han sier det finnes stygge banditter. Og det finnes snille banditter. Han er en snill.

ALLER BEST TRIVES Hans Engelsen Eide når han får kjempe mot tyngdekraften. Aller helst vil han oppheve den. Før klødde det på ryggen om han kjørte på ski rundt en klippe, og ikke hoppet ut over den, når nysnøen under lå feit og myk i puddereldoradoet Voss. Han ble en av Norges pionerer med paraglider, hvor kunsten er å hente oppdrift og holde seg luftbåren lengst mulig under en skjerm. Mannen har bak seg 650 fallskjermhopp og tre basehopp i Kjerag.

— Hver sommer har jeg lyst til vise de småbandittene på ski på Folgefonna. Jeg har fortsatt hodet til en 18-åring. Men kroppen har passert seksti, sier 37-åringen.

Han vokste opp under motorduren fra Hangursbanen. Han startet med langrenn. Men ved inngangen til 80-tallet fristet tilværelsen som fri fugl over spretthoppet og hard core kjøring i eggekartongløyper. Om sommeren skaffet han seg luftherredømme i badebassenget. Det var i årene da Voss hadde et titall skiinstruktører og kveldene rocket av gårde på Rondo og Mons disco. Engelsen Eide holdt til blant skibomsene som strømmet til vestlandsbygden fra Oslo, Bergen og Stavanger. I dag er det syv skiinstruktører på Voss. Og de jobber stort sett med engelske ungdommer.

— Allerede nå i desember var det mye folk på ski i Sveits. Her hjemme prioriterer vi å se på nissen på Lagunen. I stedet for å stå på ski, sier Engelsen Eide.

Ungene før i tiden spilte fotball om sommeren. De sto på ski om vinteren. Nå spiller de stakkars ungene fotball hele året.

HAN HAR LURT DØDEN og rullestoltilværelsen flere ganger. Han overlevde ferd i snøskred over to klippepartier i den beryktede Z-en på Voss, et 45 graders brattheng for skieksperter med kalde hoder og skarpe stålkanter. Enda verre kunne det gått da paraglideren kollapset i Hemsedal i 1991. Avstanden til bakken var tolv brutale meter. Resultat: To brudd i beina og ett i armen.

— Du har alltid trosset tyngdekraften?

— Jeg liker å fly. Det er en fantastisk vitenskap, ikke å la seg lure av vær og vind. Det er alltid nye problemstillinger. Men jeg fikk meg en støkk, og kuttet ut paragliding, sier mannen, som er speaker på Ekstremsportveko hver vår.

Nå prioriterer han familien, jobben, fritiden, i nevnte rekkefølge. Men på selgerturer rundt omkring i Norge er alltid bilen lastet med ski, sovepose, fallskjerm eller rifle og fiskestang, alt etter årstiden.

— Det har aldri vært et mål å bli en stor bedrift. Grunnlovsparagrafen har alltid vært å stå nok på ski, sier Engelsen Eide, som for seks år siden bygget nytt hus på Voss.

Det er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dem finnes det ingen av i familien. Men en kan aldri vite ...

TIL HIMMELS: Hans Engelsen Eide har hatt en finger med i det meste som skjer i ekstremsport-bygden Voss. Nå sikter han mot himmelen og 5,3 millioner kroner i omsetning for nystartede Kari Traa AS. Kleskolleksjonen lanseres når freestyle-verdenscupen returnerer til Voss i mars, for første gang på over ti år. <p/>Foto: RUNE SÆVIG