I 1999 fikk Gariè etterbetalt 47.000 kroner av Ølen-rederiet Sandfrakt. Pengene ble utbetalt etter at Norsk Maskinistforbund hadde påtalt at maskinsjefen fikk mye dårligere betalt enn det tariffavtalen mellom Norsk Maskinistforbund og Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening tilsier.

Men ikke før hadde forbundet ryddet opp, så sørget rederiet for at Gariè måtte tilbakebetale hele summen ved å arbeide tre måneder uten lønn på frakteskipet «Nor Viking».

Maskinistforbundet mener også at Bruno Gariè siden 1998 har fått til sammen over 600.000 kroner for lite utbetalt i lønn, og krever dem etterbetalt innen åtte dager. I et brev til Sandfrakt gjør forbundet det klart at hvis beløpet på 600.000 kroner ikke er innbetalt innen fristen, vil saken bli overført til rettslig behandling. Forbundet skriver også at rederiet har gjort seg skyldig i «grovt tariffbrudd og andre forhold som best kan beskrives som maktmisbruk overfor maskinsjef Gariè.»

Leder arbeidsgiverforeningen

Sandfrakt eies av Kjetil, Norvald og Leif Kåre Matre i Ølen. Personalsjef er den profilerte redertoppen Lars Matre. Han er også formann i Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening. Saken er ytterst pinlig for Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening, som har ansvar for å forhandle frem lønnsavtaler mellom rederier og sjøfolk på landets fraktefartøy.

Lars Matre vil ikke kommentere saken og henviser til Kjetil Matre. Han sier til Bergens Tidende at han ikke har rukket å lese brevet grundig og derfor ikke ønsker å kommentere saken.

— Rent generelt kan jeg imidlertid si at hvis det er gjort feil i forhold til lønn fra Sandfrakts side, må det bringes i orden.

— Hva er din kommentar til at rederiet konfiskerte 47.000 kroner som tilhørte maskinsjef Gariè?

— Hvis det medfører riktighet, høres det merkverdig ut. Mer kan jeg ikke si i dag, sier Matre.

Lars Matre signerte avtalen

Bruno Gariè forteller til Bergens Tidende at han første gang fikk jobb som maskinsjef på det da norskregistrerte skipet i september 1998, og at månedslønnen var 3.500 amerikanske dollar. Det ble oppdaget av Norsk Maskinistforbund i september 1999, og på et forhandlingsmøte i Bergen sa rederiet ved Lars Matre seg enig i å etterbetale 47.000 kroner til Gariè og å høyne lønnen hans. Det var Lars Matre som signerte avtalepapirene på vegne av Sandfrakt.

— Pengene ble satt inn på min konto i Kroatia, forteller Gariè, som trodde at alt var i orden.

Redd for å få sparken

I grove trekk arbeider maskinsjefen i tre måneder og avspaserer i tre måneder. Når et frakteskip er registrert i Norge og går mellom norske havner, skal mannskapet ha norske lønninger. Det innebærer også full månedslønn i friperiodene. Men det er penger Gariè aldri har sett noe til.

Gariè liker ikke situasjonen og understreker at han ikke har lyst til å klage, og ikke er noen bråkmaker, men at personalsjef Lars Matre og rederiet ikke har opptrådt rettferdig.

— Hvorfor sa du ja til å tilbakebetale lønnen på 47.000 kroner?

— Jeg er i slutten av 50-årene og var redd for å få sparken. Hvem vil vel ha meg? spør han.

Truer med rettslig behandling

Spesialrådgiver Frode Gross i Norsk Maskinistforbund sier at rederiet gjør klokt i ikke å røre jobben til Bruno Gariè.

— For det første vil rederiet og dets skip stå i fare for å bli boikottet hvis Bruno ikke får pengene igjen. Det samme kan skje hvis de rører jobben hans.

Sandfrakt Rederi AS har slitt tungt økonomisk de siste par årene. Rederiet eier og driver seks frakteskip. Fire er norskregistrert og to er registrert på Bahamas. Ett av dem er «Nor Viking», som ble flagget ut ved årsskiftet. Lønnskravene til Gariè gjelder derfor bare frem til utflaggingen fant sted.

FÅR HJELP: Bruno Gariè får forsikringer av Norsk Maskinistforbunds spesialrådgiver, Frode Gross, om at forbundet vil gjøre alt som står i deres makt for å sikre ham den lønnen han har krav på.
Foto: Tron Strand