KRISTER HOAAS

Om lag hver fjerde stemmeberettigede i Norge unnlot å bruke sin demokratiske rett til å påvirke politikken i Norge ved de siste Stortingsvalgene.

I Norsk Respons' junimåling for Hordaland, var hjemmesitter— og tvilergruppen 24 prosent. Norsk Respons utfører også nasjonale målinger for Bergens Tidende. I juni utgjorde hjemmesitter- og tvilergruppen 28 prosent på denne målingen. Også andre meningsmålingsinstitutter har høy tvilsprosent i sine junimålinger. Blant annet TNS Gallup med 27, Sentio med 26,6 og MMI med 26,4 prosent.

Over 40 prosent

Omregnet handler dette om mellom 903.000 og 958.000 velgere. I kampen om posisjoner, stortingsplass og taburetter er det derfor to ting som blir særdeles viktig for politikerne i valgkampen. Få hjemmesitterne opp av sofaen og tvilerne ned fra gjerdet.

Ikke nok med det. Mer enn hver fjerde velger bestemmer seg ikke for hvilket parti han eller hun skal stemme på før i løpet av valgkampen. Det utgjør ytterligere rundt 650.000 velgere. Totalt er det altså rundt halvannen million stemmer å kjempe om i gruppen av tvilere og hjemmesittere, eller over 40 prosent av det totale antallet stemmeberettigede.

Bestemmer seg sent

— En god del av den firedelen som bestemmer seg i løpet av valgkampen, kanskje så mange som halvparten, venter med avgjørelsen helt til de siste dagene før valget, forteller valgforsker Bernt Aardal.

— Hvorfor er det slik? Er det fordi vi har mer bevisste velgere som vil bruke tid på å sette seg inn i partienes programmer og politikk før de bestemmer seg?

— Det er ikke unaturlig å tenke sånn. At vi har fått en mer oppegående velgertype som tar inn mer informasjon, har flere informasjonskanaler osv. Men det vi har gjort av studier tyder ikke på det. Tvert imot ser vi at det er mange som ikke følger med i politikken, sier valgforskeren og legger til:

— De som er best informert ser ut til å være dem som bestemmer seg tidligst.

Valgkampen blir viktigere

Trenden er klar. Andelen av velgerne som venter med å bestemme seg til valgkampen har steget over tid. De tradisjonelle båndene til partiene er svekket. Stadig flere ønsker å la sin kunnskap om politikkens innhold og det engasjement valgkampen vekker, styre hvilken stemmeseddel som til syvende og sist havner i urnen. Dermed blir valgkampen stadig viktigere.

— Det er helt entydig. Dessuten ser vi at klare regjeringsalternativer ser ut til å mobilisere, sier Aardal.

Dermed kan årets valgkamp - og ikke minst kampen om tvilerne og gjerdesitterne - bli viktigere en noen gang før.

BT følger tvilerne

Sofavelgere og tvilere utgjør over halvannen million potensielle stemmer ved høstens stortingsvalg. Bergens Tidende følger et knippe tvilere gjennom valgkampen - for det er tvilerne som har makt til å avgjøre hvem som blir sittende med regjeringsansvaret etter Stortingsvalget 12. september.

Følge med i Bergens Tidende.