Gatejuristen er en gruppe ansatte og frivillige jurister som gjennom Kirkens Bymisjon gir gratis rettshjelp til rusavhengige. Leder for bergensavdelingen, Ann Christin Sjøtun, sier de reagerer på politiets bøtepraksis etter stengingen av Nygårdsparken.

Før helgen ble det kjent at politiet i løpet av en måned har delt ut 37 forelegg på minst 10.000 kroner for besittelse og salg av narkotika. Sjøtun sier hun forstår politiets behov for å markere seg i områder med rusansamlinger.

— Men om skyhøye bøter virker, er jeg mer usikker på. Dette dreier seg om veldig syke mennesker. Og betalingsevne har de jo ikke. Mange har oppsamlet gjeld fra før, mangler et sted å bo og vil ende med å sone boten i fengsel. Gjerne etter en lang periode med staten på nakken og forsøk på inndriving, sier hun.

Håper på rettssak

Åtte av dem som har fått forelegg, har ifølge politiet ikke vedtatt det. Gatejuristen er blitt kontaktet av, og bistår nå, en person som vil trekke tilbake et forelegg han først vedtok.

— Han mener boten er for høy og at det er gode grunner til å trekke godkjennelsen tilbake. Hvis vi når frem med en anke, havner saken i retten. Det er eksempler fra Oslo på at noen slike bøter er blitt ganske kraftig nedsatt. Å prøve en tilsvarende sak for retten her i Bergen, kan bli interessant, selv om utfallet er uvisst, sier Sjøtun.

Ragne Hagrum Gjengedal er styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk i Hordaland. Hun mener narkobøtene vil koste samfunnet dyrt i form av fengselsplasser. Hun ser ikke poenget med å dele dem ut.

— Vi har fått tilbakemelding om at politiet står over de rusavhengige og nekter dem å gå før de har skrevet under på at de godtar boten. De føler seg hundset og trakassert, og det er mye nervøsitet og redsel blant dem. Det blir ikke bedre av at de føler seg presset til å skrive under, sa Gjengedal til BT mandag.

«Rammer de svakeste«

I Kriminalomsorgen region vest står i dag 248 personer i kø for å sone ubetalte bøter. Regiondirektør Per Sigurd Våge vil ikke snakke om bøtesoning direkte knyttet til stengingen av Nygårdsparken. Men han ser ikke bort fra at mange bøter til rusavhengige kan øke presset på allerede sprengte fengsler.

På generelt grunnlag mener han også at bøtesoning rammer fattige personer som gjerne har store, sammensatte problemer.

— Det er litt synd å få en bot når du ikke har penger til å betale. Bøtesoning har over ganske lang tid vært en omdiskutert ordning. Perspektivet er at det rammer de svakeste, personer helt uten midler, for eksempel rusavhengige, sier Våge.

Vil fortsette

Politistasjonssjef Olav Valland i Bergen sentrum sier de vil fortsette å dele ut 10.000-kronersbøter i utvalgte områder.

— Personer kan vedta eller ikke vedta forelegg, det er fritt valg. Ingen har sagt til oss at de har følt noe press på å vedta, sier Valland.

Han peker på at primæroppgaven deres nå er å hindre nye russcener, og at bøter er ett av virkemidlene.

— Vi har ikke noe ønske om å ramme de svakeste i samfunnet, langt ifra. Men husk at vi snakker om åpenlys kriminalitet, midt i sentrum av Norges nest største by. Vi mener bøtene er helt legale, og at bøtenivået vi har lagt oss på er forsvarlig, sier stasjonssjefen.