— Jeg tror ikke ungdommen yter mindre enn de kan. At vi er blitt rikere og dermed et snev latere, kan nok stemme for oss alle. Men mitt inntrykk er tvert om at skoleungdommen er flinke til å jobbe, sier Lin Holvik, rektor ved Rå skole i Bergen.

Hun mener at om skolen klarer å gi god nok kvalitet på undervisningen, vil heller ikke elevene yte mindre enn de klarer.

Rektorkollega ved spesialskolen Tveiterås skole, Tove Kayser, stusser også. Hun mener å ha sett noe annet gjennom 40 år i skoleverket.

— Barn i seg selv griper sjanser. Men kanskje vi voksne og lærere ikke har vært flinke nok til å gi barna sjanse. På min skole tror jeg elevene yter maksimalt av det de kan, sier Kayser.

Men endringer fra tidligere finnes.

— Vi var tydeligere på hva vi forventet før. Men friheten til å utvikle barna ut fra evner og anlegg er et gode for Norge. Vi bør fortsette i den banen, men justere og ikke gi alle de valgmulighetene som blir frustrerende for barna, sier Kayser.

Ved Førde ungdomsskule støtter rektor Kjell Skaaheim derimot Haug i at det er flere underytere nå enn tidligere.

— Omleggingen til mer elevstyrt læring er en krevende måte for læreren til å ha en god nok oversikt over læringsutbyttet, sier Skaaheim. Når elevene jobber mer selvstendig, kan elevene raskt ikke få god nok oppfølging, mener han.

— Det er en sjanse for at elevene faller mellom to stoler om de ikke er trent opp i en mer selvstendig læringsprosess. Det tror jeg er en riktig vurdering, sier Skaaheim.