De ansvarlige for kollektivtrafikken i Bergen svetter for å følge opp løftene som er gitt. Men både byråd for miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen, og byrådsleder Monica Mæland, bedyrer at de bussreisende ikke skal betale regningen for økte utgifter.

— Vi har ingen planer om å gjøre noe med takstfrysen, sier Lisbeth Iversen.

— Vi skal klare å holde på takstfrysen. Den er uhyggelig viktig for oss, sier Monica Mæland.

2006 blir tredje året på rad med 23 kroner som laveste takst for voksenbillett.

Bergen kommune søkte om 31 millioner kroner i belønningsmidler fra kollektivpotten i Samferdselsdepartementet.

— Vi fikk mindre enn vi ønsket. Bare 25 millioner kroner. Så har vi de 15 «Sponheim-millionene» som ligger i sekkepostene til Statens vegvesen. Der har vi brukt 12 millioner på tiltak i kollektivtrafikken, sier Lisbeth Iversen.

Mot én takstsone

Hun håper fremdeles de 10 takstsonene i Bergen kan reduseres til 5 når vinterrutene kommer i august. Det vil koste anslagsvis 5 millioner kroner.

Monica Mæland tviler på at kommunen greier dette løftet i år.

Overgangen fra 10 til 5 soner er ment å være et første skritt mot en eneste takstsone for hele Bergen, og bare én busstakst. Bergen kommune håper å komme i mål med dette samtidig med innføringen av nytt billettsystem og start av Bybanen.

Bergen vil bidra selv

En slik nyordning vil koste flesk.

— Da blir nok Bergen kommune nødt til å ta av egne budsjettmidler. Men vi håper jo at statens belønningsordning vil fortsette.

Også Monica Mæland ser for seg at kommunen etter hvert må trå til med egne midler for å holde oppe ambisjonsnivået til kollektivtrafikken. Strategiplanen for kollektivtrafikken i Bergen setter seg som mål å øke kollektivandelen av den totale trafikken til 50 prosent innen 2020. I dag ligger andelen under 15 prosent.

Høy prioritet

— Kommunens økonomi har jo bedret seg den siste tiden?

— Vi hadde én milliard i gjeld. Kommunen gikk med stort overskudd i fjor. I år må vi fremdeles ut med 200 millioner til gjeldsnedbetaling. Men det er klart at ettersom økonomien bedrer seg, vil vi stå friere til å prioritere bruken av pengene våre. Og kollektivtrafikken har høy prioritet, understreker Mæland.

— I tillegg har vi økningen i drivstoffprisene, som ser ut il å nå hittil ukjente høyder. Ifølge kvalitetskontraktene med busselskapene, har de rett til kompensasjon dersom det blir en markant økning i prisen på diesel. Dette har vi ennå ikke full oversikt over. Men det er utfordringer som vi arbeider med, sier Lisbeth Iversen.