KJERSTI MJØR

KRISTIAN KAPELRUD (illustrasjon)

kjersti.mjor@bt.no

11-åringen «Marte» setter alltid skoene fra seg på en spesiell måte, og går alltid med håret i hestehale. Hvis ritualene blir brutt, rakner verden for «Marte». Da er hun overbevist om at mor eller far kommer til å dø.

«Hanne» på 12 år kan ikke sette seg på en stol, hvis den står nær et avlangt bord. Formen minner henne om en likkiste. Hun er uflidd, og bustete på håret, men nekter å pynte seg. Pynter man seg, skal man i begravelse.

«Marte» og «Hanne» tilhører de 1-2 prosentene av norske barn som rammes av tvangslidelse, eller Obsessive Compulsive Disorder (OCD).

Vasketvang

Barna får tvangstanker, ser en mulig fare i det meste, og føler seg aldri helt sikre på om noe kan gå galt. For å dempe angsten, eller forhindre at noe fryktelig skal skje, utvikler de tvangshandlinger.

Blant de yngste er dette normalt, og går over av seg selv.

— Men hos de fleste som har utviklet tvangslidelse, er det ofte vanskelig å bli kvitt sykdommen uten hjelp, sier postdoktorstipendiat Kitty Dahl ved Universitetet i Oslo.

Sammen med doktor Pål Zeiner leder hun en behandlingsstudie av barn og unge med OCD på Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo. Den yngste pasienten er ni år.

— Målet er å fange opp disse barna før de utvikler en kronisk lidelse, sier Dahl.

Redd for at mor og far dør

Tvangslidelse rammer like ofte jenter som gutter, og mest utbredt er angst for smitte. Av redsel for selv å bli syk, eller smitte andre, kan barna for eksempel utvikle vasketvang.

— Barn med OCD har sterk ansvarsfølelse, må tenke nøye gjennom konsekvensene av hvert minste gjøremål, og blir mentalt overarbeidet, sier Dahl.

— Når blir tvang en sykdom?

— Når det fører til ubehag, føles plagsomt og krever mye tid. Hvis OCD tar over en time daglig, og blir forstyrrende for at barnet kan fungere i hverdagen, er det som regel behov for hjelp.

Jo yngre barnet er, desto mer vanlig er det at tvangstankene sirkler om det verste et barn kan oppleve: At mor eller far dør. Derfor utfører barnet rituelle handlinger for å forhindre skade.

— En av pasientene mine på førti år har slitt med denne tanken, morgen til kveld, siden hun var liten. Fremdeles er hun overbevist om foreldrene kommer til å dø, hvis hun trår på et kumlokk eller legger boken feil fra seg. Det forteller noe om hvordan livet hennes har vært.

Berører hele familien

Ifølge Dahl er det få psykiske sykdommer som preger hele familien mer enn OCD. Foreldre må ofte hjelpe barna med å utføre ritualene, for å få hverdagen til å fungere. Hvis ikke, kan det føre til voldsomme konflikter.

— For barnet oppleves det som en katastrofe, hvis det ikke får følge ritualene. Jeg har sett tenåringer flytte ut av den grunn, forteller Dahl.

— Men bør foreldre hjelpe barna med å utføre tvangshandlinger?

— Det kan være hensiktsmessig der og da, men forsterker problemet i det lange løp. Vårt råd til foreldre er likevel at de fortsetter som før, inntil familien får hjelp til å finne en ny rytme.

Utfordrer tvangstankene

«Erik», en intelligent og flink 13-åring, hadde en så irrasjonell angst for kugalskap, at han ikke engang klarte å ta i en saltbøsse, hvis noen hadde brukt den til å drysse salt over oksekjøtt.

Men «Erik» fikk behandling.

— I dag spiser han til og med roastbiff, forteller Dahl.

Behandlingen kalles «eksponeringsterapi med responsprevensjon»: Pasientene utsettes for det de frykter aller mest, og opplever å være i angsten over tid. De øver seg på gradvis å utfordre feilaktige tvangstanker, og på å ikke stole på tanker og følelser.

— Vi utfordrer barna til å tenke over hva som skjer, hvis de ikke får utføre tvangshandlingene. Vi lager individuelle treningsopplegg, for å hjelpe barna til å nå sine mål, sier Dahl.

— Kan OCD kureres?

— Ja. Ikke alle blir helt friske, men internasjonale studier blant voksne viser at de fleste blir kvitt plagene etter eksponeringsterapi alene eller i kombinasjon med medisiner, sier Dahl.

EN AV 100: Mellom en og to prosent av norske barn rammes av tvangslidelse, eller Obsessive Compulsive Disorder (OCD).