Toalettet hans er akkurat stort nok til at klosettet får plass. Vaske seg gjør han på kjøkkenet. Dusjen i kjelleren deler han med åtte andre leiligheter.

— Jeg stortrives til den prisen, sier Viktor Huber. Han og samboeren betaler skarve 980 kroner måneden for leiligheten i bygården på Møhlenpris.

— Enkelte studenter ville drept for en leilighet her.

- Greit med dusj i kjelleren

Huber og hans samboer bor i en av over 2000 leiligheter i Bergen som i en rapport får karakteristikken «understandard» eller «vesentlig understandard» når det gjelder bad/WC. Det betyr at hele eller deler av badet i leiligheten har svært lav standard, eller at de som bor i leiligheten enten må på gangen, i kjelleren eller helt ut av huset for å kunne gå på do eller dusje.

Bergen kommune, som har gjort undersøkelsen, har tatt utgangspunkt i de 1834 bygningene i Bergen som er bygget før 1940 og som har mer enn tre leiligheter. Av disse har hele 20 prosent «understandard» eller «vesentlig understandard» på badene.

Men Viktor Huber klager ikke. Han har bodd i Trikkebyen i halvannet år nå. Nylig flyttet han fra en 1,5 roms leilighet og inn i denne 2,5 roms leiligheten på 37 kvadratmeter.

— Jeg har ingenting imot å ta på meg badeskoene og gå ned i kjelleren, sier han.

Kjøper polletter til dusjen

Da tusler han ned den smale kjellertrappen, forbi noen boder i en smal, kald gang, gjennom et roterom og inn i dusjen. Der er det betongvegger og fliser på gulvet. På veggen henger en varmtvannsbereder med en enkel dusj på. På en annen vegg i det romslige rommet er det festet en baderomsovn. På veggen ved vinduet er det montert en boks der han kan putte på polletter for å få varmt vann. Pollettene kan han kjøpe på en snackbar eller en butikk i nabolaget. Så kan han dusje.

— Jeg ønsker meg selvsagt en dusj i leiligheten av og til. Men det er ikke verdt 2000 mer i måneden, sier han.

Ikke rehabilitert siden 1913

De ca. 60 leilighetene i de to bygårdene på Møhleren eies av AS Bergen Sporveisfunksjonærers Byggeselskap. Leietagere her har en eller annen forbindelse til Gaia. Mange er sjåfører, som Viktor Huber. Og alle betaler de rundt 1000 kroner måneden pluss strøm.

«Sporveisselskapet» har ikke gjort noe vesentlig med bygningene siden de stod ferdig i 1913. Men nå har styret utredet hva det ville koste å rehabilitere de to bygningene fullstendig. Svaret ble 25 millioner kroner. Konsekvens: 4-5-doblet leie, eller 4500-5000 i måneden.

Forslaget fikk motbør, og er utsatt. I mellomtiden skal selskapet utrede et billigere alternativ.

- Ikke travelt med å flytte

Når styreformann i selskapet, Carl-Åke Karlsson, får høre at Bergen kommune vil søke om statlig støtte for rehabilitering i Bergen, lyser han opp.

— Å få litt støtte hadde vært veldig bra, sier han.

Men en og annen motforestillinger har han mot å gjøre billige leiligheter for eksklusive.

— Det er jo bra at det er en del billige leiligheter i byen. Vi er vel en av de få rimelige utleierne som er igjen nå.

Og det nyter Viktor Huber og hans kolleger i Gaia godt av.

— Hvor lenge tror du at du kommer til å bo her?

— Jeg har det ikke travelt med å flytte. Det kan bli ett år eller det kan bli lengre. Vi får se, sier Huber.

Fakta /Kriterier for standard

For det sanitære registreres understandard dersom det ikke er toalett eller bad i leiligheten, eller denne er av en slik standard at det vil koste 100.000 kroner å få det opp i akseptabel standard. Vesentlig understandard oppstår når det ikke er toalett/bad i huset i det hele tatt.

Understandard for branntrygghet inntreffer i såkalte skorsteinshus. Vesentlig understandard oppstår når et hus ligger i et brannsmitteområde.

Understandard/vesentlig understandard for elektrisk anlegg og teknisk standard tar utgangspunkt i takst for utbedring.