For Klaus Walderhaug, leder av Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Fridalen skole, begynte hardkjøret noen måneder tidligere. Seint om kvelden søndag 30. november ringte en journalist fra Bergens Tidende og fortalte at byrådet i sitt budsjettforslag ville nedlegge Fridalen.

— En kjempebombe

— Det kom som en kjempebombe, forteller Walderhaug. Vervet som FAU-leder hadde han motstrebende påtatt seg samme høst, med en innstilling om ja, ja, vi får holde et lavt ambisjonsnivå.

I stedet ble innsatsen kolossal. Walderhaug våger ikke tenke på hvor mange timer han har tilbrakt på møter, i telefonen, over papirer og ved skjermen. Med ett klart mål: Hindre at byens politikere nedlegger en av landets største barneskoler.

— Bydelen har tatt mange slag. Ulriken ungdomsskole er nedlagt, Gimle videregående er forsvunnet, bydelspolitiet er borte, Årstad brannstasjon stenger og Landås bibliotek er stadig nedleggingstruet. Å ta skolen ville vært helt ødeleggende, sier Walderhaug.

Første runde gikk i Fridalens favør. Da budsjettet passerte bystyret, var både Fridalen og Seljedalen skole inne igjen. Men det var for tidlig å juble. Bare en liten måned senere kom hele den store skolestrukturplanen med forslag om å nedlegge helt eller delvis syv skoler. Deriblant Fridalen.

Mer enn 1000 skolebarn har nedleggingstrusselen hengende over seg. Enda flere er berørt fordi skolen de går på får flere elever eller blir administrativt sammenslått med andre.

Da var det på'n igjen.

Minst ett årsverk

I januar stilte over 50 mennesker opp på et allmøte - beredt til innsats for skolen. De frivillige ble delt i seks arbeidsgrupper.

En gruppe tok for seg bygningsmessig standard på Fridalen og naboskolene. En utredet pedagogikk, en studerte trafikkforhold, en gjennomgikk skolens betydning for nærmiljøet, en plukket fra hverandre elevstatistikken og en tok ansvar for kontakt med media og politikere.

Bare i løpet av to intense ukers arbeid med et endelig høringsutkastet, ble det nedlagt minst ett årsverk i frivillig aksjonsarbeid.

Resultatet ble et høringssvar på 58 sider. Til sammenlikning inneholder den 55 sider tykke skolestrukturplanen bare fem sider om skolesituasjonen i Årstad, inkludert Fridalen skole.

— Vi har helt klart gått mer grundig til verks enn kommunen, sier Klaus Walderhaug.

Blant annet ble det avdekket at kommunen i sine kalkyler hadde beregnet at det ville koste 13 millioner å ruste opp varmeanlegget og koble Fridalen til fjernvarmeanlegget. Men Fridalen var allerede koblet til fjernvarmeanlegget.

Forent av ytre press

Nesten 100 millioner vil det ifølge kommunen koste å rehabilitere Fridalen. Men regnestykkene er sterkt farget av det som i Fridalen er døpt Christi-Krybbe-faktoren: Alle utgifter tar utgangspunkt i hva det kostet å rehabilitere den mange år eldre sentrumsskolen. Selv om Fridalen er helt annerledes bygget og i langt bedre stand enn hva Christi Krybbe var.

Kalkylen som ligger ved høringsutkastet, lyder på ti millioner kroner. Den er utarbeidet av kyndige bygningsfolk som har innhentet bindende priser på alt nødvendig arbeid.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Trusselen om nedleggelse har ristet nærmiljøet mye tettere sammen.

— Hvis ikke politikerne gjør det feilgrep å legge ned skolen, har det vi har opplevd faktisk styrket oss, sier FAU-lederen som neppe tar gjenvalg til høsten.

Hans to skolebarn ønsker seg mer tid med pappa.

For mange skolebygg?

Sammenliknet med andre storbyer bruker Bergen kommune mest på bygninger og minst på undervisning. Det er noe av bakgrunnen for nedleggingsforslagene.

Pressområdene i Fana, Ytrebygda og Åsane trenger nye skoler. I de veletablerte bydelene synker elevtallene år for år.

I juni i fjor vedtok bystyret at hele skolestrukturen i kommunen skal gjennomgås. Forutsetningen fra bystyret er å spare ti millioner årlig ved å få færre og større skoler.

I denne saken kom Venstres skolebyråd Hans-Carl Tveit skeivt ut fra hoppkanten. I valgkampen skrev Tveit under på et løfte om ikke å nedlegge en eneste skole. Det løftet har forfulgt byråden.

For øyeblikket legger hans byrådsavdeling siste hånd på det endelige forslaget.

Over påsken blir byrådets forslag offentlig. Det betyr at bystyret får saken til endelig behandling tidligst i slutten av mai.

Hans-Carl Tveit holder kortene tett til brystet, men medgir gjerne at skolestrukturplanen er blitt en tøff politisk sak:

— Ved siden av budsjettarbeidet er dette den største saken vi har arbeidet med. Det foreligger flere hundre sider med høringsuttalelser, folk har lagt ned et grundig arbeid rundt om på skolene, sier skolebyråden.