— Dette er den groveste av dem alle, sier Janicke Larsen som er førstekonservator ved Bymuseet i Bergen.

Hun tar på seg hvite bomullshansker og henter frem en kort og litt klumpete runepinne fra en pose og legger den på bordet.

- Denne er så grov at han som skulle oversette den til engelsk fikk problemer. Han var redd at de ikke ville tåle det, supplerer historiker og museumspedagog, Knut Høiaas.

- Personlig melding

På runepinnen står det følgende: «Jon Silkefitte eier meg, Guttorm fittesleiker ristet meg og Jon fittekule tyder meg».

— Det kan kanskje virke som om noen runologer drar litt ekstra til og fryder seg når de finner slike runer, sier Høiaas og ler mens Larsen tar frem flere grove runepinner.

RUNE: Denne runepinnen er fra middelalderen og ble funnet under Bryggen i Bergen. Her står det: «Smed lå med Vigdis av sneldebeina».
Roar Christiansen

«Fæl er den som fører drikke til fitten» står det på den ene siden. På baksiden er det skrevet: «Mannfolkgal elle nymfoman kvinne». På andre runepinner står det: «Smed lå med Vigdis av sneldebeina (sneldebeinsfolket, red.anm.)» og «Ingebjørg elsket med da eg var i Stavanger».

— Det var den tidens tekstmelding og ment som en personlig melding. De som skreve dem hadde nok heller ingen anelse om at noen i fremtiden skulle lese meldingene, sier Larsen.

Men i det som er verdens største runesamling fra middelalderen, finnes det nok flest uskyldige runepinner. De mest vanlige runene er såkalte eiermerker, det vil si runepinner der det står et navn og at de eier en ting. Det finnes også mange runepinner med «Ave Maria» og runepinner som er brukt som øvepinner.

— Disse runene er kanskje litt mer kjedelige, men de forteller oss noe mer om samfunnet enn akkurat de mest saftige, sier Høiaas og peker på en runepinne som ligger i et monter i kjelleren på Bryggens Museum.

650 runer i samlingen

På den står det: «Maria fødte Jesus. Elisabeth fødte Johannes Døperen. Vær forløst til ære for dem! Herre kaller deg til lyset».

— Den er skrevet for 800 år siden og her kommer vi veldig nær en helt vanlig kvinne i middelalderen. Det var mange som døde under fødselen og denne kvinnen har trolig vært livredd. Og så har noen skrevet en rune for å berolige henne, sier Høiaas.

— Vi får som sagt et enormt innblikk i middelalderens tanker og følelser. Vi får også ordene og språket, supplerer Larsen.

Larsen forteller at det er registrert 1500 runer i Norge og at 650 av dem befinner seg i Bergen.

— Vi har runeforskere fra hele verden som kommer hit. For noen år siden hadde vi også en forsker fra Japan på besøk som var ekspert i dialektene på runepinnene. Det var ganske spesielt, sier hun.

Hvalross-skalle og gullringer

Men på bordet foran henne ligger det også andre små og store skatter. Larsen viser stolt frem det som ser ut som en liten stav med Adam, Eva og tre slangehoder.

— Denne her finner du ikke maken til noen steder. Den er fra 1300-tallet og ble funnet i Rosenkrantzgaten, sier hun.

Hun bytter staven ut med en gravert hvalross-skalle og forteller at denne ble brukt som vernesymbol for fiskere på 13-1400-tallet. Hun tar også frem en skuff som inneholder alt fra små nåler og beltespenner til gullringer.

SJELDEN: Ringen er middelalderen og ble funnet i en latrine i Skostredet. På innsiden er det gravert inn navnene til de tre vise menn.
Roar Christiansen

— Den ene gullringen ble funnet i en latrine i Skostredet og ser ut til å være en hanskering. På innsiden står navnet til de tre vise menn Kaspar, Melchior og Balthasar. Gullringer er sjeldne i middelalderen og det var ikke hvem som helst som hadde det.

Men tilbake til runepinnene. For til høsten skal det være en egen runeutstilling på Bryggens Museum og da skal selv de groveste runepinnene stilles ut.

— Ja, og den groveste av dem alle ble til slutt oversatt til engelsk og det er heldigvis ingen turister som har besvimt ennå, sier Larsen og ler.

UNIK: Denne trefiguren er fra 1300-tallet og er den eneste i sitt slag.
Roar Christiansen