Det forklarte kvinnen som fikk absolutt mest nærkontakt med økseraneren (24) i Nordeas Nyborg-filial i oktober i fjor.

— Hun er en helt, sier politiadvokat May-Britt Erstad, aktor i saken.

- Sånne som de halshugget folk med

Sterkt preget og gråtkvalt forklarte bankkvinnen seg for retten tirsdag, da rettssaken mot 24-åringen startet.

— Han kom raskt mot meg og skrek at det var et ran. Han var skremmende og veivet med øksen, sa kvinnen, som er i begynnelsen av 50-årene.

Hun sto med ryggen til, på plassen sin bak skranken, da raneren kom inn med øks og veske. Da hun snudde seg, så hun rett på raneren.

Jeg syntes det tok en evighet

Bankansatt kvinne om ranet

— Han hadde en stor øks. Den minnet meg om sånne økser som de halshugget folk med i vikingtiden. Han holdt øksen løftet i ansiktshøyde, sa kvinnen i sin forklaring.

Foran skranken hev 24-åringen vesken i gulvet og ba henne fylle den opp.

Følte ansvar

— Jeg sa at jeg ikke hadde penger der. Jeg sa til raneren at jeg kunne hente en nøkkel, og at vi kunne gå ned i etasjen under. Jeg ville ha hans oppmerksomhet mot meg og få ham bort fra ekspedisjonslokalet. Der var det både voksne, barn og kolleger. Jeg følte at jeg hadde ansvaret i situasjonen og ville skjerme de andre. Derfor gikk jeg raneren i møte, sa kvinnen i sitt vitnemål.

Hun hentet nøkler til et av bakrommene nede og gikk ned trappen med raneren foran seg. Han holdt fortsatt øksen i den ene hånden.

«Gissel»

I sitt innledningsforedrag sa politiadvokat May-Britt Erstad at bankkvinnen i denne situasjonen ble tatt med som et gissel.

Den minnet meg om sånne økser som de halshugget folk med i vikingtiden

Ransofferet om ranerens øks

— Han virket veldig oppkavet. Jeg var redd han skulle gjøre noe med meg eller andre, så jeg prøvde selv å holde meg rolig. Inne på bakrommet sto han i døråpningen og fulgte med. Han var så skremmende at jeg begynte å gråte, sa bankkvinnen.

— Jeg var redd han skulle hugge til fingrene mine, at han kanskje trodde jeg holdt på med noe jeg ikke skulle.

Nede i førsteetasjen la den bankansatte merke til at den såkalte stillealarmen var utløst. Da skjønte hun at kollegene hadde fått varslet om ranet. For ikke å stresse raneren, sørget hun for å skru av hovedalarmen med lyd.

Glemte «pengenøkkel»

Så skjønte bankkvinnen at hun i redselen hadde glemt å ta med nøkkel til noen av maskinene med penger i.

— Jeg sa til raneren at jeg skulle hente den rette nøkkelen. «Skynd deg, skynd deg!», sa han. Jeg gikk opp trappene igjen, uten å vite om han kom etter meg. Oppe i andre etasje så jeg at kollegene vinket meg bort. Men jeg turte ikke annet enn å gå tilbake, forklarte kvinnen.

Nede igjen med raneren tok hun ut en skuff fra en såkalt innskuddsmaskin og trakk seg litt til siden.

Slo med øks mot døren

— Da raneren skulle gå ut, viste det seg at hoveddøren var låst. Da snudde han seg mot meg, maks tre meter unna, og skrek: «Hva i helvete, har du låst døren?». Så løftet han øksen og begynte å slå mot døren, sa bankkvinnen.

Bankkvinnen gikk da igjen bort til raneren og ba ham være rolig.

Jeg følte at jeg hadde ansvaret i situasjonen og ville skjerme de andre

Bankkvinnen som gikk raneren i møte

— Jeg trykket på en knapp og døren gikk opp. Heldigvis. Jeg var redd døren var blitt ødelagt av økseslagene, sa kvinnen.

Først da dørene gikk i lås igjen bak mannen, følte ransofferet seg trygg.

5 min. 27 sek.

Gjennomgang av videoopptak fra ranet viser at det tok 5 minutter og 27 sekunder fra raneren kom inn i banken til han var ute igjen.

På spørsmål om hvor lenge ranet varte, svarte bankkvinnen:

— Jeg syntes det tok en evighet. Jeg følte jeg jobbet i en sjokktilstand, at alt gikk automatisk.

Oppreisning

To dager er satt av til rettssaken mot den ranstiltalte 24-åringen. For bankkvinnens del er det tatt forbehold om å kreve 70.000 kroner i oppreisningserstatning.

I retten i dag forklarte kvinnen at hun har slitt mer enn hun kunne forestille seg etter ranet.

- Stikker i magen

— Jeg har alltid trodd at jeg er et sterkt menneske. Nå føler jeg at jeg ikke er i balanse. Jeg sover dårlig, har vært delvis sykmeldt og gått til krisehjelp og lege. På jobben nå reagerer jeg på høye lyder, hvis det er mye folk og hvis folk kommer fort opp trappen. Og kommer det kunder med hettejakke, sånn som raneren hadde, da stikker det i magen, sa kvinnen i retten tirsdag.

— Jeg har det ikke så veldig, veldig bra. Men jeg prøver nå å komme meg tilbake i full jobb.

«HELT»: Politiadvokat May-Britt Erstad mener den bankansatte kvinnen opptrådte som en helt under ranet. Her sitter hun med Svein Ove Balle, bistandsadvokat for ransofferet.
ØRJAN TORHEIM