Fløyfjellstunnelen, Lyderhornstunnelen, Løvstakktunnelen og Eidsvågtunnelen har flere ting til felles enn å være tunneler. I disse tunnelene skjer stadig ulykker eller hendelser som korker hovedårene i bergenstrafikken.

Og når ulykkene skjer, er det vanskelig å kjøre rundt.

Derfor er Bergen Norges mest sårbare by for trafikkulykker, ifølge regionveisjef Olav Ellevset.

— Kanskje også den mest sårbare i hele Norden, sier han.

400 stengninger i året

— Vi har så mange veier som baserer seg på tunnel. Samtidig mangler vi omkjøringsmuligheter. Da blir alt blokkert, sier Ellevset.

Både han og Terje Totland ved Veitrafikksentralen mener Bergen kommer dårlig ut sammenlignet med Stavanger og Trondheim.

— Selv om de også har køproblemer, har de bedre omkjøringsruter. Vi har disse syv fjellene rundt oss, og et belastet veinett, sier Totland.

Ifølge Veitrafikksentralen er Fløyfjellstunnelen, Puddefjordsbroen, Lyderhornstunnelen, Danmarks plass og Nye Nygårdsbro de fem stedene der det oftest blir trøbbel.

Hvert år stanser trafikken helt eller delvis opp mot 400 ganger i Bergen sentrum. Det skyldes enten ulykker, motorstopp, eller, som i går ettermiddag i Løvstakktunnelen, en vandrende person.

Fløyfjell nummer én

— Stengninger skjer minst en gang om dagen. Når Fløyfjellstunnelen blir stengt, får det store konsekvenser for Bergen by. Og det koster samfunnet store penger at folk ikke kommer seg på arbeid, sier Totland.

Ifølge ham, er det Fløyfjellstunnelen som er aller mest sårbar i Bergen.

— Det er vanskelig å sende trafikken rundt. Du klarer ikke å omdirigere en stor kø som allerede er skapt, sier Ellevset. Han mener en Ringveg øst, som kan føre E39-trafikken utenom Bergen sentrum, vil løse en del av problemene.

Gjennom perioden fra 2000 til og med 2010, er Hordaland fylket med flest alvorlige ulykker i hele Norge.

Et tiltak som skal settes i gang i Hordaland for å få ned ulykker, er humper mellom kjørebanene, også kallet sinuskurver.

— Sinuskurver har størst effekt på strekningene der risikoen for møteulykker er størst. Og det er et tiltak på veier der det er vanskelig å bygge midtdelere, som på vestlandsveiene, sier Svein Ringen. Han er seksjonssjef for trafikksikkerhet i Vegvesenet.

35 kroner meteren

Er du på vei over i feil fil, får du merke det gjennom vibrasjon. Disse såkalte sinuskurvene skiller seg fra de mer vanlige, profilerte midtlinjer på to måter: De kan brukes også i nærhet av bolighus, fordi de ikke støyer utenfor bilen. Og de er langt bredere, inntil 50 centimeter.

— Siden de er såpass brede, har du større mulighet til å legge deg inn igjen om noe skjer, sier Ringen.

Ifølge Transportøkonomisk institutt, kan slike humper få bort 40 prosent av alle ulykker - både mindre alvorlige og alvorlige.

Til sammenligning er tilsvarende beregning for langt dyrere midtdelere på 80 prosent. Prisforskjellen er likevel noe større. Det koster 35-50 kroner meteren å lage humpene i midten. Midtdelere, som krever at veibredden utvides, koster 15-20.000 kroner. Også det for meteren.

I dag finnes de på elleve kilometer vei i Hordaland, blant annet i Os. De kom først i fjor. I år skal en ny mil på plass i Hordaland og tilsvarende i Rogaland, men ingenting i Sogn og Fjordane.

— Det er ikke mye, men en plass må vi begynne. Vi prøver å få dette inn i de nasjonale rutinene. Når de gjør det, vil det bli mye mer, sier Ringen.