Et EU-direktiv for trafikksikkerhet i tunneler har ført til at flere hundre tunneler i Norge må utbedres. Fristen er til 2019.

I 2011 sa avdelingsdirektør Nils Magne Slinde i Statens Vegvesen at Gudvangatunnelen kan måtte erstattes med en helt ny tunnel.

— Dette er en av de eldste tunnelene vi har i fylket. Mye av utrustningen og utformingen er fra midten av 80-tallet, da kravene til tunneler var helt andre enn de er i dag, sa Slinde til NRK.

Ikke startet oppgradering

— Gudvangatunnelen er blant dem som har størst behov for oppgradering, sier senioringeniør i Statens Vegvesen, Gunnar Gjæringen.

Planleggingen er i gang, og oppgraderingen er tenkt påbegynt til neste år, opplyser han. Dette avhenger imidlertid av bevillinger over statsbudsjettet.

Dersom tunnelen skulle vært bygget i dag, ville en måtte vurdert å bygge en egen rømningstunnel ved siden av den eksisterende, forklarer han. Den ville også vært bredere og med andre sikkerhetskrav.

— Det er mulig å snu i tunnelen, men i en situasjon som den vi så i dag blir det vanskelig og kaotisk. Tunnelen ville vært bygget i en litt annen standard i dag.

- Vurderer å erstatte tunnelen

Gjæringen forteller at på grunn av lav trafikk, havner Gudvangatunnelen ikke inn under mange av EU-direktivets krav.

Han bekrefter at det vurderes å erstatte denne tunnelen med en helt ny tunnel, i ny og bedre trasé.

— Det vurderes å bygge en ny tunnel fra Gudvangen til Flåm. Så langt er ikke forslaget fremmet. Denne hendelsen kan kanskje aktualisere en slik tankegang, sier han.

Andre alternativer er å kun oppgradere Gudvangatunnelen, eller å bygge en ny, parallell tunnel til denne.

- Må skifte ut ventilasjonsanlegg

Avdelingsdirektør Nils Magne Slinde forteller det mest prekære behovet er å skifte ut det elektriske anlegget.

Ifølge Slinde fungerte ventilasjonsanlegget som det skulle under ulykken.

— Men vi bruker altfor mye ressurser på å overvåke anlegget og reparere det. Ventilatorene er fra tidlig åttitall, noe som gir oss en vanskelig situasjon, sier han.

Slinde tror ikke bedre tunnelstandard eller sikkerhetsutstyr og rutiner ville gitt et bedre utfall på dagens hendelse.

— Det eneste som reelt sett kunne bedret situasjonen, ville vært to tunneler for ulike kjøreretninger. Da kunne vi evakuert over i den andre tunnelen, sier han.

— Men vi får se om politiet og Havarikommisjonen finner andre ting som kunne vært forbedret, sier han.

Kamera kunne gitt rask varsling

Slinde kjenner ikke til hendelsesforløpet til dagens ulykke, og vil derfor ikke si om bedre sikkerhetsstandard kunne gitt et mindre alvorlig utfall.

— Det kan tenkes at varslingen av ulykken kunne vært raskere. Nye tunneler med høy trafikk får i dag ITV-kameraer, slik at operasjonssentralen varsles med en gang en ulykke inntreffer. Dermed kan tunnelen stenges umiddelbart, sier han.

- Lettere å evakuere

Gjæringen mener trafikken i Gudvangatunnelen bør ha separerte tunneler for de ulike kjøreretningene.

— Dette burde alle tunneler over 500 meter på E16 og E39 hatt. Da kan en komme inn til ulykkesstedet fra begge sider. I tillegg ville evakueringen under dagens hendelse da gått sikkert og greit, ved at man går over i den andre tunnelen.

Ingen rømningsveier

Ifølge beredskapsplanen for Gudvangatunnelen som ble utarbeidet i 2006, finnes det av utstyr for publikum 20 SOS-telefoner og 46 brannslukningsapparat. I tillegg er det mulig å bryte inn på radiosendingene for å gi viktig informasjon til trafikanter i tunnelen ved ulykker.

Det er ingen rømningsveier i tunnelen.

I beredskapsplanen listes opp Vegvesenets tiltak for å hindre og redusere skadeomfang ved ulykker og brann i Gudvangatunnelen.

Fordi sannsynligheten for brann i tunneler beregnes ut i fra trafikkmengde, er det mest effektivt å forhindre brann ved å sette inn fartsreduserende tiltak og restriksjoner på transport av farlig gods. Ingen av disse tiltakene ble innført, står det i rapporten. Årsaken er den lave sannsynligheten for brann i tunneler, står det i beredskapsplanen.

Fartsgrensen i tunnelen er 80 km/t.

Eldre tunneler på Vestlandet

Gjæringen peker på at store summer må legges på bordet for å oppgradere Gudvangatunnelen og andre tunneler på Vestlandet med samme standard.

— Vestlandet sitter med mye eldre tunneler, som har større behov for oppgradering, enn det Østlandet har, og det vil koste mye penger. På den annen side er ikke trafikkmengden like stor her slik den er i for eksempel Oslo, så det er fort gjort å sette pengene på andre ting.Behovet for økte bevillinger for å bedre sikkerheten i våre tunneler har Vegvesenet tatt opp tidligere.

- Hvor mye vil det koste å oppgradere Gudvangatunnelen?

— Flere hundre millioner kroner. Da er det stort sett tekniske behov det er snakk om. For å øke bredde, høyde samt bygge ny parallel tunnel vil kostnadene øke med flere hundre millioner kroner.