Han ler rått idet han sier det, den karismatiske frontfiguren i det blytunge metalbandet Devar. Og han lar oss ikke skrive det ned uten merknader.

– Jeg må presisere at det vi egentlig håper å få til, er i først omgang å spille på noen festivaler, kanskje på Quarten. Det både håper og tror jeg at vi får til. Men vår VISJON er å spille foran tusenvis av japanere, ler han.

Flemming Devar Hoel er oppvokst på Tertnes. Han rager ikke mye mer enn én og en halv meter over bakken, men har tykke såler, og en tilstedeværelse som gjør ham et hode høyere enn de fleste rundt ham. Når han forteller, forteller han ordentlig, og når han ler, ler alle. Det var han som i 2000 begynte å sette til live sine låt-ideer, og som i dag hører dem komme til sin absolutte rett i Bjørnar E. Nilsens studio på Alvøen.

«Nilsen experience»

Bandet Devar har siden sin spede fødsel hatt endel utskiftninger i medlemsrekken. I dag består de av gitaristene Håkon Berntsen og Einar Aadland, bassist Otto Egil Sætre, trommis Håkon Bergstad, keyboardist Tony Fernandez, samt vokalist Flemming Devar Hoel.

Da vi er på besøk, er det kun Flemming og gitarist Håkon Berntsen som er i studio, sammen med produsent Bjørnar E. Nilsen. I dag er det Håkon som skal spille inn noen gitarsoloer.

Også Håkon er oppvokst på Tertnes, og har spilt gitar siden han klarte å holde en. Ett av hans første band, var rockebandet som opprinnelig het Tungtvann, og som skiftet navn til Ambush. Vokalist den gang var Kurt Nilsen. Flere talenter vokste altså frem fra Ambush, som også vant Åsanerocken den gang de holdt på.

– Kanskje vi kunne kalt oss «Nilsen experience», sier Flemming, og ler så cymbalene vibrerer i rommet ved siden av.

Mange typer inspirasjon

Håkon Berntsen er en gitarist med mange ansikter, musikalsk sett. Han lytter gjerne til ulike typer musikk, og nevner blant andre multikunstneren Blixa Bargeld som en inspirasjonskilde. Også klassiske rockegitarister, som bluesrockeren Stevie Ray Vaughn blir nevnt. Vi spør Flemming og Håkon hvilke musikere som har inspirert mest til Devars musikk. De setter seg begge bakover i stolene, som om de fikk et umulig regnestykke på en eksamen. Etter et stille øyeblikk, kommer Flemming med svaret.

– Det er ikke bare musikk som har inspirert oss. Jeg er riktignok enormt glad i musikk, og har veldig mange referanser, men det er mer enn musikk som ligger bak. Forskjellige leketøy, tegneserier, film. Det er mye som har spilt en rolle. Den japanske kunstformen Visual K har inspirert meg, for å nevne noe. Men ok, det er jo klart at noen musikere kan nevnes. Danzig har for eksempel betydd mye for meg. Og Johnny Cash.

Håkon nikker stort sett samtykkende, og nevner også Nick Cave som en viktig artist i hans musikerliv.

Tid for innspilling

Det er tid for innspilling av en av Håkons soloer, og han tar plass i selve studiorommet, én tykk vegg, og et dobbelt sett med dører unna oss. Lyden fra Håkons gitar høres kun gjennom høyttalerne på produsentens bord. Bjørnar gir et oppfordrende nikk gjennom det tykke glasset, og setter i gang en sekvens fra en av Devars låter.

Tunge, melankolske toner ruver i rommet, og med ett sitter både jeg selv og Flemming og vaier anerkjennende til lyden som kommer fra Håkons gitar i det andre rommet. Med ett er det stopp. Så igjen. Herlig lyd. Ny vaiing. Så stopp. Bjørnar hever en tommel, og Håkon kommer ut gjennom de to dørene. Det satt som det skulle.

Grensesetteren

Bjørnar Ervik Nilsen har lang erfaring som produsent for rockeband, og har blant annet produsert plater for band som Helheim, Vulture Industries og Dead to this world. Det ville være en sterk overdrivelse å si at Devar er det aller tyngste av tungrockband som er blitt produsert her. Men Bjørnar har stor tro på det Tertnesbaserte ensemblet.

– De vil veldig mye, og de får til veldig mye. Når jeg har jobbet med dem, har nok min viktigste rolle vært å sette grenser. De har enormt med ideer, og er kreative som bare det. Det er ikke alle ideene som funker like godt i mine ører, men mye er også aldeles glimrende. Jeg er sikker på at Devar vil nå sine mål. De er dyktige, sier han, og blir avbrutt av Flemming.

– Bjørnar er flink å kamuflere det, når han kutter vekk ting. Han kan «glemme» sekvenser, og så si «oisann, skulle det være med?» Jeg tror vår utfordring ligger i å begrense oss. Og der har han vært til stor hjelp. Jeg tror nok han har kuttet vekk en time av platen allerede, ler han.

Ambisjoner

Flemming og Håkon blir nok en gang stille da vi spør hvor de vil plassere Devar, i jungelen av ulike musikksjangere. De vil ikke høre snakk om black metal, men utelukker det heller ikke. Devar må i alle tilfeller sies å tilhøre den mørkere siden av rock, og både Flemming og Håkon er enige i at musikken har mer tilhørighet til Nick Cave, enn til Dimmu Borgir. Men det var tungt og kraftig, det som ble pumpet ut gjennom Bjørnars høyttalere denne formiddagen. Det var dødsens mektig, og det fenget.

– Vi vil jo gjerne være originale, og etter min mening er vi det. At vi ikke kan plasseres rett inn i en bås, er en styrke slik jeg ser det. Men det er klart at musikken kan bli for spesiell for noen. Helt sikkert. Vi nekter uansett å vike fra vår kunstnerfrihet, for å bli populære. Vi håper ikke på kontrakt med EMI. Vi håper i beste fall at ett eller annet obskurt tysk selskap vil ha oss, sier Flemming til slutt.

SNART PLATEAKTUELL: Håkon Berntsen (t.v.) og Flemming Devar Hoel er i disse dager i studio for å spille inn Devars debutplate.
Andreas Isaksen