Men på armen har han sin eneste sønn, Siyabonga («Vi takker deg»). En herlig guttunge som sjarmerer omgivelsene sine i senk. Latteren hans smitter alle.

Men vi er på et gatehjørne i Soweto, Johannesburg, og framtidsutsiktene til toåringen er ikke bra.

-Jeg mistet jobben for to måneder siden. Har dere noen penger til meg, spør Lykke.

Frihet og likhet

Han er en fri mann, likestilt med alle andre i Sør-Afrika. Det er jo fantastisk at det er borte, raseskillesamfunnet som han ble født inn i. Han vet selvsagt godt at det er Nelson Mandela, som nå samler alle verdens ledere til begravelsen sin, som fortjener hans største takk.

Men hvor takknemlig skal han være?

Det er noe feil her. Volden og rasismen blomstrer i dette landet. Arbeidsinnvandrere fra Zimbabwe og framfor alt Mosambik blir lagt for hat, og til og med drept.

Men det er landet til Nelson Mandela. Mannen som inspirerte en hel verden til forsoning og tilgivelse.

Store vansker

Sør-Afrika har problemer. Store problemer. For det handler ikke bare om vold og fremmedfrykt. Også korrupsjon, enorme ulikheter og dyp fattigdom herjer dette landet.

Nelson Mandelas etterfølgere i ANC har ikke klart å fylle skoene hans, for å si det sånn. De krangler noe voldsomt internt i ANC.

Det toppet seg i fjor, da lederen for ungdomsavdelingen i ANC, Julius Malema, ble ekskludert for ikke å ha fulgt partiets disiplinære og etiske retningslinjer.

Han var blitt en sterk motstander for ANC-leder og president Jacob Zuma, som er svekket de siste årene. Stadig flere sørafrikanere er misfornøyde med hans ledelse. Landet er korrupt og lokale institusjoner fungerer så dårlig at folk mister tilliten til dem.

Statsbærende

Men reelle alternativer til ANC finnes ikke. Det nærmeste man kommer er Demokratisk Allianse (DA) som fikk 16-17 prosent oppslutning ved valget i 2009. Partiet regnes som et liberalt sentrumsparti og er nest størst i parlamentet. Partiets forgjenger Democratic Party var i opposisjon til det regjerende Nasjonalistpartiet under apartheid-tiden.

Neste år er det valg igjen, men ingen tror ANC vil miste makten. Partiet er nærmest statsbærende, og er i tett allianse med fagbevegelsen. Kanskje vil stemmeandelen reduseres fra valget i 2009, da partiet fikk hele 65,9 prosent. Men ingen tror at partileder og president Jacob Zuma må gå neste år.

I alle fall ikke nå, etter Mandelas død. En større stemmesanker enn ham er vanskelig å finne..

Ikke svart-hvitt

Både Lykke og Takk har utfordringer i livet, men sannheten er jo at alt ikke lenger er svart-hvitt i Sør-Afrika.

Selv om den økonomiske veksten har avtatt i det siste, den er på 1,8 prosent årlig målt i november 2013, har økonomien vokst de siste årene. Sosiale rettigheter som barnetrygd og pensjon er på plass. Gatene i Soweto har fått asfalt og er uten huller. Alle i landet har nå reint vann.

Men arbeidsløsheten er svært høy. Lykke har følge av nesten hele Norges befolkning inn i statistikken som viser arbeidsløsheten som teller 4,6 millioner personer, eller 25 prosent av den arbeidsføre befolkningen.

Enda flere er hiv-positive, nemlig 6,1 millioner personer, den største andelen av befolkningen i hele verden.

Men det gode er at helsemyndighetene i landet endelig tar aidstrusselen alvorlig. Hele Johannesburg er full av plakater som advarer.