Sammen med rundt 20 medmusikanter i Krohnengen skoles musikkorps står Camilla oppstilt på skoleplassen, klar for siste innspurt før den store dagen. Nå skal det øves både på spille— og marsjeringsferdigheter.

— Vi spiller ikke så bra når vi går ute. Det er mye å konsentrere seg om. Både musikken, marsjeringen og formasjonen, sier Hanna McKibben og myser mot solen som sildrer inn gjennom bladverket på trærne rundt plassen. 17. mai-drømmevær for de fleste av oss, men ikke nødvendigvis for korpsmusikanter.

  • Overskyet vær er best. For mye sol er ikke noe særlig, da blir det fort for varmt. Men regn er verst, slår Hanna fast.

Kjedelig å marsjere

Hanna tilhører dem som kan styre sin begeistring for 17. mai.

— Jeg gleder meg ikke så veldig, sier trombonisten som spiller i korpset på sjette året.

— Hva er verst?

— Å måtte gå så mye, og marsjere.

— Hva er gøyest, da?

— Jeg vet egentlig ikke om det er noe gøy i det hele tatt, innrømmer hun.

Camilla er litt mer entusiastisk.

— Tubaen er tung, men vi spiller jo til glede for hele Bergen, sier hun.

Korpset skal gjennom en lang økt nasjonaldagen.

— Vi begynner tidlig på morgenen, før frokost, rundt åtte tror jeg, og holder på til klokken fire, forteller Camilla.

Etter første økten vanker det frokost på skolen. Så er det klart for tog. På ettermiddagen er det konserter på Krohnengen og Christi Krybbe, før korpsdagen avsluttes med marsj fra Ladegården.

Camilla synes også det kan bli kjedelig iblant, i alle fall om de stadig spiller de samme stykkene. Og hvis man ikke får til det man spiller.

-Får dere gnagsår?

-Ja, nikker Hanna og ler.

— Nei, jeg går med komfortable sko, svarer Camilla.

Entusiasme

Til tross for beinhard 17. mai-jobbing, trives de to jentene i korpset.

Hanna liker best selve spillingen, og å være med i konkurranser.

Camilla setter pris på muligheten til å få nye venner og være med på mye gøy.

Og selv om korpset ikke teller så mange som for noen år siden, er det i alle fall duket for en viss rekruttering.

— Jeg er aspirant! erklærer åtte år gamle Ulrik Lullau, entusiastisk hoppende inn fra venstre.

— Jeg spiller kornett. Jeg begynte i fjor.

— Og det er gøy?

— Ja, ja!

— Skal du marsjere med korpset 17. mai, da?

— Aspirantene skal gå foran med fanen. Men jeg skal kanskje gå med skolen i stedet, jeg har ikke bestemt meg ennå.

— Men neste år skal du kanskje være med?

-Ja. Og eg gler meg!