JØRN-ARNE TOMASGARD

— De føler det som om de sitter på tiltalebenken. Samtidig som de gjenopplever egne lidelser gjennom gisselaksjonen i Beslan, føler de seg beskyldt. Ganske mange tsjetsjenske barn kunne trenge krisehjelp i dag, mener psykolog Zoya Grannes.

Hun er selv opprinnelig fra Kaukasus, og har gitt terapi til en del tsjetsjenske barn og voksne i Norge.

— Noen barn har fått ordet «terrorist» slengt etter seg. Det har jeg hørt av folk som har ringt meg fra Oslo og Kristiansand, sier Grannes.

- Noen vil skjule sannheten

I bergensområdet bor det omkring ti tsjetsjenske familier. Vi møtte tre av dem hjemme hos familien Jasaev på Kleppestø i går kveld.

Ingen av barna der hadde opplevd å bli mobbet som følge av at verden har gitt tsjetsjenerne skylden for gisselaksjonen. Den russiske sikkerhetstjenesten peker på den tsjetsjenske opprørslederen Sjamil Basajev, og mener han står bak terroren.

— Dette er stigmatisering av et folk, mener Grannes.

Tsjetsjenerne føler det er urettferdig at det kalles en tsjetsjensk terroraksjon.

— Russiske myndigheter har ikke kunnet komme med et eneste tsjetsjensk navn på gisseltakere. Det er kommet frem at der var ossetrer, ingusjetere, afrikanere, arabere og russere. Hvorfor kalles dette da en tsjetsjensk terroraksjon? undrer Fatima Borkhadzjeva, bosatt i Fjell.

- Ønsker splitt-og-hersk

— Tidligere president i Ingushetia, Ausjev, som forhandlet 26 elever fri, sa at han ikke så noen tsjetsjenere der. Det er et tankekors. Det er noen som vil skjule sannheten, mener Zoya Grannes.

Tilliten til russiske myndigheter er tynnslitt. Faren i familien Jasaev, Magomed, tror det er russisk hemmelig politi som står bak. Han mener tsjetsjenere, ossetrer og ingusjetere historisk sett har hatt et godt forhold, og at det er noen som ønsker splitt-og-hersk i området.

Tsjetsjenerne hevder også at en kvinnelig russisk journalist, som de har stor tiltro til, ble forgiftet da hun var på vei for å skrive sannheten om gisselaksjonen i Beslan.

Ti år med lidelse

De tre familiene vi møtte på Askøy er rystet over det som skjedde i Beslan. De mener det nedrigste noen kan gjøre er å drepe barn. Og de tror noen har gjort dette for å skitne til tsjetsjenernes rykte. Samtidig undrer de seg over hvorfor verden ikke er rystet over det de har opplevd gjennom ti år.

— Vi er ikke ute etter å måle lidelse. Verden er rystet med god grunn. Men hvorfor var ikke verden rystet over det som skjedde med oss? Det de opplevde i tre dager i Beslan, har vi opplevd i ti år. Det offisielle tallet for hvor mange barn vi har mistet, er 42.000. Og det er bare døde. Hvor mange er lemlestet, hvor mange har psykiske traumer. Nesten alle tsjetsjenske barn har psykiske traumer, sier Fatima Borkhadzjeva.

Tortur

Makka Jasaeva viser oss noen rystende bilder av sønderbombete hus. På det ene bildet står småjentene Dagmara og Milana foran et hus med store bombehuller i veggene hjemme i Grosnyj. Familien overlevde ved å hjemme seg i kjelleren.

Kontrasten er total til den fredelige stemningen i stuen på Kleppestø, der de samme jentene sitter smilende i sofaen ved siden av oss.

Makka forteller rystende hvordan hun fant en bekjent på gaten med ører, tunge og kjønnsorgan skåret av, og med 20 knivstikk i kroppen. Hun forteller også hvordan hennes 80 år gamle onkel ble lagt i en jernkiste og plassert i solsteiken til han døde.

— Slike rystende historier hører jeg hver dag. Det er sterk kost, sier Zoya Grannes.

— Det er ingen som hater krig mer enn oss. Hvorfor kan ikke FN gå inn i landet, slik at de kan hjelpe til med å få slutt på galskapen.

  • I morgen arrangerer Norsk Folkehjelp og foreningen for asylsøkerbarn SOHO minnestund for ofrene i Beslan. Det skjer klokken 18 ved den blå krukken på Vågsallmenningen.
TROR RUSSERNE SELV STÅR BAK: Tilliten til russiske myndigheter er tynnslitt blant tsjetsjenerne etter ti år under bombene. Magomed Jasaev tror sikkerhetstjenesten FSB, levningene etter KGB, står bak terroren i Beslan for å kunne splitte og herske. Sønnen Adam (1) er intetanende til problemene i hjemlandet. Datteren Dagmara (13) i bakgrunnen.<br/>Foto: JAN M. LILLEBØ