— Så mange bilder! sier Noelle.

Beina klarer ikke å stå i ro, men tripper frem og tilbake mellom trykk av rare okser, nestenusynlige trær og merkelige damer.

Noelle er for første gang på besøk i Pictura, Bergens Kunstmuseums kunst- og filmklubb for barn. Vet jo ikke om hun har sansen for kunst før hun har prøvd, heller.

Her henger arbeider av grafikeren Knut Rumohr, som brukte trykkplater for å lage bilder.

— Han tegnet i en treplate, smurte på maling og trykket det mot et papir. Og så blir det et bilde! Hørtes det lurt ut? sier Anne Ree, illustratør, kunstner og dagens barnekunstklubbguide.

— Jaaaa! svarer ungene og har for lengst glemt at de har lovet å snakke med museumsstemmer og gå ekstra fint. Heldigvis glemmer alle voksne å kjefte også.

En okse som kjeder seg

— Jeg har laget en billedbok hjemme! sier en jente og strekker hånden høyt, høyt opp.

For billedbok, det har også Knut Rumohr laget. For voksne riktignok, men med fine figurer det går an å studere nærmere hvis man bare strekker seg på tå og kikker ned i glassmonteren.

Bildet med mange masker får frem et spontant «wow», og jakten på enkle, abstrakte trær gir øyeblikkelige resultater. En opphetet diskusjon om forskjellen på en abstrakt blomst og et abstrakt tre blir raskt avskåret med avmarsj til neste rom.

— Er det noen som ser en okse som ser litt sint ut her? sier Anne.

— Den der kjeder seg i hvert fall! bemerker en 7-åring øyeblikkelig.

Stempler telt til reven

Anne forklarer at det går an å tegne på mange måter.

— Noen ganger likner tegningen veldig på det den forestiller, andre ganger likner den kanskje ikke i det hele tatt, sier hun, og tar med seg hele gjengen til verkstedet i Lysverket for å prøve ut noen av Rumohrs teknikker.

Verkstedsbordet er dekket av kartong, blonder, blå piperensere, svamper og ispinner.

— Har dere spist alle de isene? vil en jente ha greie på.

Museums-Anne må innrømme at pinnene er innkjøpt spesielt for at Pictura-gjengen skal få lage stempler, akkurat som Knut Rumohr.

Inspirert av dyrene i eventyret «Reven som gjeter» griper barna til saksen og kreerer bjørnehoder, reverører, fisk sett ovenfra og et telt til reven, slik at den skal slippe å sove utendørs.

— Se! Perfekt! sier Noelle, og viser frem sin kumunn, komplett med tunge.

Passer på helsen

Pictura-foreldrene er nesten like ivrige, hjelper til med klipping og liming der det trengs og litt til. Anne legger maling på stemplene i de fargene kunstneren ønsker, så må det trykkes hardt ned på papiret. Det er tungt arbeid, og Rumohr fikk til slutt så vondt i armene at han måtte gi seg med den typen bilder, forteller Anne.

— Se, det ble jo kunst! Abstrakt til og med, utbryter en pappa og kikker fornøyd på sin datters verk.

Maren Sæverud Garvik (6) har også sin første dag i Pictura, og passer nøye på at det er morfar Dag Sæverud som tar seg av den tyngste jobben.

— Skal jeg få vondt i hendene da? sier morfar.

— Ja, det er mye bedre at du får vondt, repliserer Maren og inspiserer resultatet med et storfornøyd «ooo».

Å bli kunstner kunne hun i grunnen godt tenke seg, og har begynt så vidt hjemme allerede.

Og med malingsvåte, splitter nye kunstverk i nevene og rette i ryggen tusler spirene hjem en etter en. Knut Rumohr hadde nok smilt litt og følt et snev av stolthet hvis han hadde sett dem.

Skodvin, Helge
Skodvin, Helge