Trygt vann gir utrygge bønder

Skal drikkevannet i Åsane bli helt trygt, må gårdene ved Jordalsvatnet avvikle driften. Bøndene mener kravet er urimelig.

Innerst i Jordalen under den mektige skyggen fra Kvitebjørnen og Rundemanen driver frostrøyken opp fra vannet. På innmarken ligger et tynt lag med snø. Husdyrene er i fjøset nå, men om sommeren beiter sauer og storfe ned mot vannkanten. Det kan det bli en slutt på når kommunen lager nye bestemmelser for beskyttelse av nedslagsfeltet til drikkevannet.

- Betyr slutten
- Legges det ytterligere begrensninger på jordbruket i Jordalen, er jeg redd det betyr slutten for aktivt jordbruk her inne, sier Arild Nydegger Øvre-Eide.

Lederen for Bergen Bondelag eier gården rett bak Gildes anlegg på Eidsvåg. Gården ligger ned mot vannet, og Øvre-Eide driver med hest og sau, og bevertning med lokale råvarer.

- Selv de mest forsiktige restriksjonene som er foreslått gjør det umulig for meg å fortsette. Beiteforbud i et belte på 100 meter ned mot Jordalsvatnet betyr at all innmarken min blir båndlagt.

Og beitrestriksjoner må Øvre-Eide regne med dersom politikerne følger anbefalingene fra Rådgivende Biologer AS. De har på oppdrag fra kommunen vurdert tiltak som kan bedre råvannskvaliteten i Jordalsvatnet.

- Ikke tilfredsstillende
Jevnlige undersøkelser av drikkevannet viser at råvannskvaliteten ikke er tilfredsstillende. Langt mer en ti prosent av vannprøvene er forurenset av tarmbakterier, og det er i henhold til muntlige tilbakemeldinger fra Norsk Folkehelseinstitutt til Rådgivende Biologer ikke akseptabelt.

Årsaken er jordbruket som drives helt ned mot vannkanten særlig innerst i Jordalen. I 1997 ble bøndene pålagt restriksjoner som skulle medføre at vannet ikke ble «unødig» forurenset. Man aksepterte forurensing fra jordbruket så lenge bøndene drev i henhold til regler for husdyrhold og for lagring og spredning av husdyrgjødsel.

Rapporten fra Rådgivende Biologer konkluderer med at bøndene driver i henhold til regler og retningslinjer.

Overgjødsling
Nå er dette ikke lenger tilstrekkelig. I rapporten heter det at en avvikling av husdyrhold vil «uten tvil være det mest effektive tiltaket for å begrense forurensingen og gi en betryggende råvannskvalitet.»

Årlig spres det 1000 tonn med gylle (dyregjødsel, vann og silosaft) på innmarken langs Jordalsvatnet og Indrevatnet. Fra dyr på beite kommer det ytterligere 250 tonn med gjødsel, men gårdene bruker bare 40 prosent av spreiearealet. Både Jordalsvatnet og Indrevatnet mottar næringstilførsler over innsjøenes tålegrense.

Gjødsling har flere ganger gitt en kraftig oppblomstring av alger i Indrevatnet. Oppblomstring av blågrønnalger, som kan produsere gift er påvist i 1995, 1998 og 2003.

Uklare krav
Nå finnes det ingen fastlagte krav for akseptabel råvannskvalitet. I veilederen til drikkevannsforskriften heter det at «råvannet skal være fritt for helseskadelige mikroorganismer i et antall som kan være en fare for folkehelsen.» Men hvor mye mikroorganismer råvannet kan inneholde, fremkommer ikke av forskriftene.

Innerst i Jordalen med beitemark like ned til Indrevatnet er Gunnar Johnsen ubetalt dreng på sønnens gård. Her skaper de uklare kravene til råvannet usikkerhet rundt fremtiden for familiens gård.

- Skal vi kunne fortsette med gård her inne, og det regner jeg med befolkningen ønsker, er vi nødt til å få levelige vilkår, sier han.








Les også:

Siste fra Lokalt

Frivillig på vakt i påsken

Røde Kors-båten er klar til å rykke ut i påsken. Men de oppfordrer alle til å tenke sikkerhet og bruke redningsvest.

Mange hundre i beredskap

I fjor hadde Hordaland Røde Kors Hjelpekorps 44 aksjoner i påsken. De håper det blir færre i år.

o Brant i hyttetak

Brannvesenet rykket ut i Masfjorden.

Mann savnet etter kantring

Storstilt søk onsdag kveld etter savnet mann. Fant kantret båt, våt hund og fiskeutstyr ved Osterøy.

Her tar dørvakten
kvelertak på en gjest

Nå er offeret politianmeldt.

Fakta

fakta/jordbruket i Jordalen

* I Jordalen er det seks gårder med ulike former for drift.

* Fem av gårdene mottar produksjonstilskudd fra det offentlige, det sjette bruket er mer et hobbybruk.

* De seks gårdene har 11 hester, 130 vinterfôrede sauer, 10 melkekyr og 50 ungdyr av storfe.

* Gårdene disponerer til sammen 405 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord og 323 dekar innmarksbeite.

* Samtlige bruk følger offentlig regelverk for håndtering og spredning av husdyrgjødsel.



Tiltak for bedre råvann

1. Avvikling av husdyrhold i nedbørsfeltet er det mest effektive tiltaket for å begrense forurensingen og gi en betryggende råvannskvalitet.

2. Frakte vekk husdyrgjødselen, bruke kunstgjødsel i stedet og lage restriksjoner på beite i en sone på mellom 50 og 100 meter fra vannet. Det vil redusere forurensende tilførsler til vassdraget med 80 prosent.

3. Avvikle all storfedrift og innføre restriksjoner på beiting og gjødselspredning i en sone på mellom 50 og 100 meter fra vannkanten. Reduksjonen i forurensende tilførsel vil bli på 60 prosent.

4. Kun restriksjoner på beiting og spredning. Dette antas også å ha en gunstig effekt på råvannskvaliteten. Men det angis ikke hvor stor reduksjonen i forurensende tilførsel vil bli.

Bilder

FOTO: Sunde, Helge

FOTO: Sunde, Helge