I går ble venninnene overøst med klemmer og glade smil da de kom til Flesland — tre uker før tiden. Sammen med turister og andre studenter ble de to jentene evakuert fra den solfylte øyen etter at terrorbomben som krevde 183 menneskeliv smalt for litt over en uke siden. I går var søsken og foreldre sjeleglade for å ha jentene tilbake igjen på rimelig trygg Bergens-jord.

- Kunne vært oss

Sammen med andre norske studenter har Camilla og Siri-Anne tilbrakt høsten på Bali for å forberede seg til examen philosophicum.

Bare tilfeldigheter gjorde at nittenåringene ikke var på byen den kvelden bomben gikk av. De hadde vært ute tirsdag, torsdag og fredag kveld. Lørdag kveld holdt de seg hjemme. De var for trøtte til å gå ut. I dag er de to jentene glade for at de holdt seg inne på rommet foran tv-skjermen.

— Det er ekkelt å tenke på i dag at det like godt kunne ha vært en av oss som var midt i eksplosjonen. Denne lørdagen var den første lørdagen vi ikke gikk ut, sier de to jentene.

Måtte sove med andre

Selv merket de ingenting til eksplosjonen.

— Vi fikk en telefon fra rommet ved siden av. De hadde merket smellet. De sa at vi måtte komme oss ut fordi diskoteket vi pleide å gå på var sprengt i luften. En halvtime senere ble alle bedt om å møte i resepsjonen. Vi måtte telles, for å se om noen av de norske studentene manglet, sier Camilla og Siri-Anne.

Etter bombeangrepet våget ikke de to venninnene å sove alene.

— Det ble veldig ekkelt og skummelt. Vi sov hos to venninner. Jeg tror ikke det var noen som sov alene den natten, sier de.

Siri-Anne hadde egentlig lyst til å reise hjem med en gang.

— Men vi bestemte oss for å være litt sammen med dem som hadde opplevd det samme som oss. Både lederen vår og presten mente at det kunne være bra, sier Camilla.

I dagene etter terrorangrepet torde Siri-Anne nesten ikke å gå ut. Det ble for skummelt. Camilla var litt modigere.

— Det føltes ikke så farlig. Solen skinte, og alt virket så koselig. Akkurat som det hadde vært før, sier hun.

Eksamen om drøy måned

Til å begynne med fryktet jentene at noen de kjente var blitt drept i eksplosjonen.

— Vi ble kjent med noen på et fotballag. Vi hadde til og med tatt bilde av dem. Først trodde vi at de ikke hadde klart seg. Det gikk så mange rykter. Men det siste vi hørte var at det hadde gått bra med dem, sier jentene.

Kort tid etter eksplosjonen ringte de hjem for å fortelle familien om det som hadde skjedd. På den måten fikk foreldrene høre om bomben før saken kom på nyhetene her hjemme. Dermed ble de også spart for unødig engstelse.

Jentene har ikke lest en bokstav av pensum den siste uken. Om en drøy måned er det eksamen. Men jentene har tenkt å fullføre det de begynte på.