— Jeg reagerer sterkt på den behandlingen Roy-Ove har fått. Jeg kommer til å anmelde Bergen kommune for lovbrudd, sier moren, Bjørg Takvam, til Bergens Tidende.

Mandag 22. oktober 2001: Roy-Ove Takvam sitter på badegulvet hjemme hos moren med en sprøyte og skyter sitronvann inn i årene. Det er like før han sprekker. Suget etter heroin er nesten uutholdelig. Han er motløs og har nettopp fått avslag på søknaden fra Åsane sosialkontor.

Tung tid

— Jeg har ikke noe i et fengsel å gjøre. Det eneste jeg trenger er avrusing, sier Roy-Ove til Bergens Tidende.

Bjørg Takvam møter sønnen på en avrusningsklinikk på Vaksvikfjellet, like utenfor Ålesund. Det er fyr på peisen og tett snødrev i luften.

— Det har vært en tung tid. Jeg er glad han nå får hjelp, sier Bjørg, som de siste seks årene har levd i frykt for at hun en dag ville se sønnens dødsannonse i avisen.

— De ganger jeg kunne slappe av var når han satt i varetekt. Da visste jeg i det minste hvor han var, sier hun.

Roy-Ove sitter i sofaen, barbert på hodet med dype arr på hendene og halsen.

— Jeg har ikke blodårer igjen, så jeg begynte å sette sprøyter i halsen, forklarer han.

«Hastesak»

Seks uker tidligere, 13. september, ble han stoppet av en hundepatrulje ved bompengestasjonen i Sandviken. Han ble tatt med 15 gram heroin, og ble varetektsfengslet for fire uker. Kort tid etterpå ble han overført til Molde fengsel.

Under fengslingsoppholdet i Molde sendte Roy-Ove en søknad til Åsane sosialkontor og ba om garanti for et behandlingsopplegg. Han hørte ingenting, men ringte sosialkontoret da han ble løslatt 18. oktober.

— Jeg fikk beskjed om at dette var en hastesak, og at jeg skulle ringe igjen neste dag, sier Roy-Ove.

Da han for tredje gang kontaktet sosialkontoret, fikk han beskjed om at saken likevel ikke var blitt prioritert, og at søknaden måtte fylles ut med nærmere opplysninger.

Redd han skulle sprekke

Moren har gjentatte ganger vært i kontakt med Åsane sosialkontor uten å nå frem med sine forespørsler.

— Jeg føler meg maktesløs og frustrert over den behandlingen vi har fått, sier hun.

Etter å ha blitt løslatt fra varetekt kom Roy-Ove tilbake til Bergen. Han bodde da en helg hjemme hos moren og sine fire yngre søsken.

— Jeg var livredd, og fryktet at han skulle sprekke hvert øyeblikk, sier Bjørg.

Roy-Ove hadde allerede tilbud om et behandlingsopplegg ved et Evangeliesenter i Molde, men Åsane sosialkontor ville ikke gi noen garanti for oppholdet.

To ukers behandlingstid

Situasjonen ble etter hvert såpass tilspisset at styrer Jim Kvernberg ved Eidsvåg Evangeliesenter selv tok kontakt med sosialkontoret.

— Jeg forklarte situasjonen, sa at dette hastet, men ble avvist fordi saken ikke var ferdigbehandlet, forklarer Kvernberg.

Kvernberg fikk beskjed om at det trolig kom til å ta et par uker før saken var ferdigbehandlet. Styreren ved Evangeliesenteret sier han følte alvoret på kroppen.

— Jeg hadde truffet Roy-Ove i fengselet og visste at han var motivert. Jeg fikk en sterk følelse om at dette var snakk om liv og død, sier Kvernberg.

Roy-Ove ble satt på første fly til Molde, uten garanti eller støtte fra sosialkontoret. Moren betalte flybilletten av egen lomme, mens Evangeliesenteret sa seg villige til å dekke de løpende utgiftene til behandlingen, noe som er meget sjeldent.

— Vi ble nødt til å gjøre noe. Sosialkontorets håndtering av denne saken har vært helt håpløs. Det nytter ikke å sitte i ukevis og vente på svar. Da er det ofte for sent, sier en opprørt Kvernberg til BT.

Varmt gjensyn

Bjørg Takvam sitter ved siden av sønnen i sofaen på behandlingssenteret på Vaksvikfjellet.

— Jeg er over den verste tiden. Med god oppfølging skal jeg klare dette, sier Roy-Ove. Han får ingen medisinsk behandling, kun oppfølging, samtaler og frisk natur.

Moren klemmer hånden hans, litt nervøst. Det er første gang på seks år hun har sittet slik.

— Endelig kan jeg slappe av. Nå vet jeg at han har en varm seng og får i seg mat. Dette har vært en tung kamp. Men den verste kampen har vært mot sosialkontoret, sier hun.

De forsvinner ut på utsiden for å dele en siste røyk. Mamma skal tilbake til Bergen. Blå røyk stiger opp i den kalde og klare luften.

— Jeg er glad i deg. Lykke til! sier moren stille, og stikker til ham et par hundrelapper i lommepenger.

MOTIVERT: Roy-Ove Takvam (22) sier han nå føler seg motivert til et behandlingsopplegg.
Ftoo: Vegard Valde