Sjefingeniør Erik Norstrøm i Vegdirektoratet sier til Bergens Tidende at bortsett fra enkelttilfeller, skjer det færre ulykker i tunneler enn på veier under åpen himmel. Tunnelene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er regnet for å være trygge.

— Grunnen til dette er at på Vestlandet er det gjennomgående fastere fjell enn for eksempel på Østlandet, sier Norstrøm.

— Rasulykken i Vestfold er et engangstilfelle. Vi gjør så godt vi kan for å hindre at slike ting skjer. Men vi kan aldri unngå det helt. Statistisk sett er det tryggere å kjøre i tunnel enn under åpen himmel. Dette har vi klare data for, sier han.

— Hvordan sjekker dere faren for at det skal rase stein eller betong fra tunneltakene?

Omfattende kontroll

— Rutinene for dette er omfattende. For helt nye tunneler blir det laget en rapport som forteller om det er problemer med fjellet eller betongkonstruksjonene. Ut fra hvilke konklusjoner man gjør i rapportene, blir det laget et program for hvert enkelt tunnelprosjekt. Dette programmet kan inneholde periodiske inspeksjoner av fjell eller betongkonstruksjoner i tunnelen.

— Uansett skal hver enkelt tunnel inspiseres hvert tredje til femte år, alt etter hvilke utfordringer rapporten skisserer, sier Norstrøm.

Fjell lever - i større og mindre grad. Stein kan sprenges ut, og betong som er sprøytet i tunneltaket eller veggen kan også bli utsatt for sprengeskader. De forårsakes oftest av vann og i noen tilfeller av frost, sier han.

— Inspeksjonene er grundige og foretas av geologer og andre spesialister.

Bedrer sikkerheten

— Det hender at publikum tipser veivesenet om stein som er falt ned fra tunneltaket eller om sprekker i betongen. Da blir det umiddelbart rykket ut for å fjerne stein i veibanen. Samtidig foretas inspeksjon, sier Norstrøm.

  • Vi er for tiden i ferd med å avslutte et arbeid med å forbedre sikkerhetstiltak i tunnelene i Norge fordi vi tilpasser oss et EU-direktiv om temaet. Det tilsier noe mer sikkerhetsutstyr i tunneler over 500 meter enn det vi har hatt. Utstyret det er snakk om er nødtelefoner, brannslukkere, røde stopplys foran innkjøringen til tunnelene og evakueringslys som skal hjelpe folk å komme seg ut av mørklagte tunneler ved ulykker. De aller fleste tunnelene som skal ha utstyret, har nå fått det, sier han.

Bruk nødtelefonen

— Er det et generelt behov for å bedre sikkerheten i norske veitunneler?

— Ikke når det gjelder sikkerheten, men vi har et etterslep når det gjelder behovet for drift og vedlikehold på norske veier. Men selv om vi gjerne skulle hatt mer penger til høyere veistandard mange steder og til vedlikehold og drift, lar vi det ikke gå ut over sikkerheten, sier han.

— Jeg vil oppfordre publikum til å melde fra via nødtelefonen i tunnelene hvis man oppdager at noe ikke er som det skal. Det betyr ingenting om man ikke vet hvilken tunnel man ringer fra. Veitrafikksentralene vet nemlig hvilken nødtelefon det ringes fra. Gjelder henvendelsen brann, vil veitrafikksentralen raskt sette oppringeren i kontakt med brannvesenet i det aktuelle området, sier Erik Norstrøm.

Bendiksby, Terje