INGVILD RUGLAND

— Får vi ikke bydelsstyrer er noe av fundamentet knyttet opp mot parlamentarismen ikke lenger til stede. Da får vi en ny situasjon som gjør at vi må vurdere styringsformen på nytt, sier Arbeiderpartiets Terje Ohnstad.

Byrådet har foreslått å utsette gjeninnføringen av bydelsstyrer. Årsaken er at det skal koste mellom 12 og 16 millioner kroner, og at det er høyst uklart hvilke oppgaver disse styrene skal ha. I går fikk byrådet støtte til sitt forslag på et møte i det utvidete forretningsutvalget, som består av bystyrepartienes gruppeledere.

Det sittende byrådet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre måtte støtte seg på Frp for å sikre sitt forslag. Men det er Arbeiderpartiet som sørger for støtten til parlamentarisme som styringsform. Trekker Ap sin støtte, er det ikke lenger flertall for en styringsform som innebærer byråd.

Det er ikke anledning til å endre styringsform midt i en periode. Et forslag om endring må varsles som sak innen periodens utgang, og deretter stemmes over etter valget. Det kan nå bli et aktuelt scenario. Da kan Bergen være på full fart tilbake til gammel styreform, uten byrådsleder, men med formannskap og ordfører.

— Vår gruppe har vært tydelig på at vi ønsker bydelsstyrer, det var forutsetningen for at vi sa ja. Parlamentarisme uten bydelsstyrer svekker nærdemokratiet, sier Ohnstad.

Det er bystyret som endelig skal ta stilling til spørsmålet om bydelsstyrer på et møte i november, men etter gårsdagens møte i forretningsutvalget, ligger det ikke an til at bydelsstyrene blir opprettet i januar.

— Skjer det ikke da, oppfatter jeg at det ikke blir noen bydelsstyrer i hele perioden, sier Ohnstad.

Han har ikke klart for seg hvilket ansvar bydelsstyrene skal ha, men nevner forebyggende tiltak, kultur og kontakt med organisasjonene i nærmiljøet som åpenbart.