— Vi har jo eit eige felt der det er sett av plass til over 70 graver, seier kyrkjeverje Oddvar Etnestad.

Han kan ikkje sjå at den feile gravretninga kan vere årsaka, all den tid problemet ikkje vart oppdaga før i februar 2012. Då hadde det muslimske gravfeltet eksistert i over åtte år.

Åse Skrøvseth er gravplassrådgjevar sentralt i Den norske kyrkja, og meiner at ho i alle fall kan ha noko av forklaringa.

— Ofte er eldre norske muslimar fødde og gjerne oppvaksne i andre land. Når dei døyr, blir mange send ut av Norge for å bli gravlagt i det opphavlege heimlandet sitt, seier Skrøvseth. - Motsett ser vi gjerne at andre eller tredje generasjons innvandrarar som er fødde her i landet gjerne også blir gravlagde her. Men dei er ofte så unge at dødstala ikkje har vore spesielt høge.

Som småby var Førde relativt tidleg ute med å planleggje eige gravfelt for dei muslimske innbyggjarane i kommunen. Skrøvseth fortel at det blir stadig fleire muslimske gravplassar i Norge, utan at det eksisterer offisielle tal over dette. Men eit heilt felt med feilvende graver har ho aldri høyrt om.

— Eg veit at ein del islamske imamar kontrollerer retninga med kompass, for å sikre seg at dette ikkje skje, seier ho.

Kanskje skulle også Bjørgvin bispedømmeråd tatt fram kompasset før dei godkjende feltet i Førde i 2003. I alle høve vart dei ikkje klar over fadesen før i januar i år.

— Gravplassane våre skal vere for menneske frå alle trusretningar. Når muslimar til dømes har spesielle krav om retninga på gravene, må dette takast omsyn til, seier rådgjevar Jens Meyer i Bjørgvin bispedøme.

— Det er også verd å merke seg at den nye gravferdslova pålegg kommunane å ha samarbeidsmøte med dei ulike trus- og livssynssamfunna dei har. På den måten kan jo saker som dette lettare bli oppdaga og retta opp.