I dag bor 25-åringen alene i en leilighet i et borettslag i Florvåg på Askøy. Han har jobb i Askøy Produkter og er aktiv i fritidsklubben. Blant annet.

Det er ti år siden han hadde støttekontakt som han jevnlig møtte i byen for å gå på kino eller gjennomføre andre fritidsaktiviteter sammen med. Da støttekontakten flyttet på grunn av studier, ble det vedtaksfestet at Eide skulle få oppnevnt ny. Det ble med papirløftet. Mangelen på støttekontakter gjorde at Eide har vært uten siden.

— Støttekontakt er uvurderlig i forhold til selvstendiggjøring, og det å lære seg å beherske aktiviteter og omgivelser, mener pappa Oscar Eide, fylkesleder i NFU.

For Truls ble behovet for støttekontakt løst da han fikk personlig assistent. Hver ettermiddag får han assistanse til innkjøp og vedlikehold av leiligheten. Men stort sett klarer han seg selv.

Det å møte støttekontakten i byen, ta bussen på egen hånd og ringe for å gjøre avtaler, var viktige skritt i retning av å skape seg et liv på egen hånd.

— Generelt handler det om å få stimuli og gode opplevelser, sier Oscar Eide som kjemper for at kommunene skal ta sitt arbeidsgiveransvar alvorlig. Med personlig assistent er hans egen sønn Truls ikke lenger rammet av mangelen. Men mange andre velfungerende psykisk utviklingshemmede savner et tilbud.

Underskuddet på støttekontakter rammer også foreldre.

— De havner kanskje i en skvis. Ikke alle tenåringer synes det er kjekt å ha med seg foreldrene overalt, eller å være med på voksenaktiviteter.

PAUL SIGVE AMUNDSEN