— De siste årene har hjorten tatt opp mot 40 prosent av avlingen min, sier han.

Driftsbygningen på gården er fra 1971 og trenger fornyelse. Den mener Gaassand han kan se langt etter, hvis det ikke blir gjort noe med hjortebestanden i området.

Risikerer nedleggelse - Næringsgrunnlaget for gården er i ferd med å forsvinne. Fortsetter dette, går det mot nedleggelse av gårdsdriften, sier han.

Gaassand har flere ganger tatt opp problemet med Fylkesmannens miljøvernavdeling og det interkommunale landbrukskontoret til Os, Fusa og Samnanger kommuner.

— I 25 år har jeg klaget over at det ikke blir gjort noe. Jeg har dessverre stanget hodet i veggen. Hjortebestanden er blitt forvaltet mot interessene til oss gårdbrukere, sier Jostein Gaassand.

32 hjort samtidig Så sent som i oktober skal han ha talt så mange som 32 hjort som beitet samtidig på jordene hans.

— Da er det ikke rart skadene blir store, kommenterer han.

Hordaland Bondelag har registrert at flere gårdbrukere enn Gaassand har hjorteproblemer.

— Men det slår ulikt ut. Noen blir rammet hardere enn andre. Blant disse er Gaassand. Vi har flere andre eksempler der vegetasjonen presser hjorten ut på dyrket mark. Da får gårdbrukeren svinn i avlingene, sier rådgiver Geir Totland.

- Eksplosiv vekst Jostein Gaassand hevder at hjortebestanden i ytre Hordaland er blitt tredoblet bare siden 1990. Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv, som har et lite gårdsbruk på Kalandseid, bekrefter Gaassands anslag.

— Det har vært en dramatisk og eksplosiv vekst i antall hjort, sier han.

— Min klare anbefaling er å gi flere fellingsløyver. Hvis ikke, kan det også få andre alvorlige konsekvenser enn skader på avlinger og utmark. Jeg tenker da spesielt på spredning av innvollsmark til sau, tilføyer Kurt Oddekalv.

Lokale utslag Viltforvalter Tore Løne hos Fylkesmannen og landbrukskonsulent Åsmund Austarheim i Os, Fusa og Samnanger bekrefter økningen.

— Det har vært en jevn vekst, ikke bare i Hordaland, men i hele landet, sier Løne.

— Lokale utslag gjør at veksten enkelte steder blir ekstra stor, sier Austarheim.

Han peker på Gaassands gårdsbruk som et slikt område.

— Gården hans er omringet av skog. Der trives hjorten ekstra godt. Jeg betviler derfor ikke at Gaassand har lidt store tap, sier landbrukskonsulenten.

— Hva kan gjøres for å hjelpe Gaassand?

— Vi må vurdere om det er mulig å øke tallet på fellingsløyver.

— En løsning er å felle flere produksjonsdyr, det vil si koller, sier Tore Løne.

Uenige i tiltak

Jostein Gaassand mener også at en reduksjon av bestanden er eneste løsning.

— Vi er imidlertid uenige i hvor mange dyr som må felles. Han vil ta ut langt flere hjort enn vi går inn for, sier Åsmund Austarheim.

Tidligere hadde Gaassand løyve til å felle to dyr i året. I fjor fikk han doblet kvoten.

— Det var positivt, men likevel altfor lite, sier Gaassand.