Kiribati, en nasjon i det sentrale Stillehavet som består av 33 lave korallatoller med totalt ca. 100.000 innbyggere, har en 200-milssone på ikke mindre enn 3,6 millioner kvadratkilometer, og har størstedelen av sine inntekter fra tunfiskressursene i denne sonen. Dersom atollene på grunn av stigende havnivå forsvinner helt eller delvis, vil det etter gjeldende internasjonal rett kunne oppstå problemer for å bevare både nasjonen og inntektskildene.

At en nasjons territorium kan forsvinne under havets overflate, vil innebære at også dens økonomiske 200-milssone ut fra kystlinjen, utraderes. Hvis befolkningen må flytte, og det ikke lenger er noe særlig tørt land å oppdrive, hva skjer da med rettighetene til havets ressurser og til selve nasjonens eksistens?

Slike problemstillinger har aldri før blitt vurdert i juridisk forstand, og vil kreve nye initiativer i internasjonal suverenitetsforståelse og havrett. Det vil også kreve nye tilnærminger til hva som kan være en nasjon. Spørsmålene tas i dag opp av Stillehavets statsledere, og de danner en ledetråd for videre forskning i det samfunnsvitenskapelige prosjektet European Consortium for Pacific Studies, som koordineres fra Universitetet i Bergen.