Når et kjøretøy er tatt for å ha kjørt for fort forbi en fotoboks, blir bilen fotografert. Bileieren får så et brev der vedkommende blir bedt om å oppgi navnet på den som kjørte bilen på det aktuelle tidspunktet.

– De fleste svarer på henvendelsen, men rundt ti prosent lar være, sier politiavdelingssjef Jan Gunnar Bøe på trafikkseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon.

Det er disse som skaper ekstra arbeid for politiet. Nå truer Bøe med å ta i bruk nye metoder for å frem opplysningene om hvem som har ført bilen.

– Vi kommer til å dra hjem og banke på døren til dem som ikke svarer. Da kommer vi i politibil, og med uniformert politi, advarer Bøe.

Han håper de tause bilistene ikke synes det vil være kjekt å få uniformert politi på døren, og regner med at det vil være til skrekk og advarsel for andre som prøver å sno seg unna forelegg for å ha kjørt for fort.

Får ikke tatt alle synderne For tallet på forelegg kommer neppe til å gå ned i årene som kommer. Flere og flere fotobokser får nemlig digitale kameraer, hvilket betyr at fartssynderne i prinsippet risikerer å bli knipset hver gang de passerer.

Før måtte veivesenet skifte film, og til og med flytte kameraene fra boks til boks. Det innebar at mange av dem i lange perioder ikke var aktive. Problemet nå er at politiet ikke har nok ressurser til utnytte det nye verktøyet fullt ut.

– Vi kan ikke la boksene være aktive hele tiden. Vi har simpelthen ikke ressurser til å håndtere saksmengden det ville ha medført, sier Bøe.

I Bergens-området er det nå fem-seks digitale kameraer i drift i fotoboksene. Disse står hovedsakelig i tunnelene.

Færre kontrollerte biler Politiet ble for noen år siden tilført noen nye stillinger da de første digitale fotoboksene ble plassert ut, men i dag er ikke dette nok til fullt ut å utnytte mulighetene i den avanserte, automatiske trafikkovervåkingen (ATK).

Til overmål har to stillinger i høst stått ledige ved ATK-kontoret til Bergens-politiet. Det er hovedårsaken til at antall kontrollerte kjøretøyer har sunket fra 22.603 i årets ti første måneder i fjor til 19.445 i samme periode i år.

– Vi kunne uten tvil ha tenkt oss en annen utvikling, sier Jan Gunnar Bøe.

Han forsikrer likevel at de største fartssynderne ikke skal føle seg trygge.

– Vi prioriterer såkalte høyhastighetssaker. Noe annet ville ha vært feil.

Preventiv effekt Politiavdelingssjefen mener at fotoboksene uansett har sin misjon.

– Bilistene vet ikke når de er aktive og når de ikke er det. Dermed har boksene uansett en preventiv effekt, påpeker han.

I Bergens-området er det i alt ca. 25 fotobokser, og fire på strekningen Bergen-Voss. I de nærmeste årene blir enda flere av dem digitalisert.

– Vi håper å få et par nye i året. Målet er at rundt førti prosent av boksene skal bli utstyrt med digitale kameraer, sier Arne Kleiveland i Statens vegvesen.

Det vil også komme flere fotobokser. De to neste i Bergens-området vil bli satt opp i Ervikveien og ved Juvikflaten på Askøy.

Knut Strand (arkiv)