— Begynner jeg å lulle for mye, blir det bare verre. Da skriker han bare enda mer, sier Monica Leirnes.

Hun har nettopp vært på helsestasjonen i Solheimsviken og fått satt sprøyte på sønnen Even. De to andre mødrene som er med, er enige i at for mye trøst ikke alltid hjelper.

Nå skal teorien om at for mye klapp og kos bare gir mer skriking, undersøkes nærmere. Og foreløpig ser det ut til å være mye i den folkelige oppfatningen om at foreldre av og til må være noe måteholdne med dullingen.

Analyserer trøst

Doktorgradstipendiat Hanne Braarud skal undersøke 60 spedbarn som får sprøyte ved 3 måneders kontroll. Hun har allerede studert 38 spedbarns samspill med foreldre. Det skriver UiB Magasinet. Braarud har allerede analysert videoopptak av hvordan foreldre oppfører seg når barn får sprøyte.

— Jo mer fysisk mor eller far er før vaksinen blir gitt, desto mer gråter barnet. Er foreldrene mindre fysiske, gråter barnet mindre, sier Braarud.

Å holde barnet tett inntil seg mens barn får sprøyte, ser ut til å være den metoden som gir mest gråt. Braarud kan ikke si sikkert hvorfor det er slik, men tror at spedbarna fort skjønner om foreldrene er engstelige.

— Når mor eller far holder barnet tett, kan kanskje barnet føle den økende hjerterytmen. De vil kanskje utstråle en negativ følelse og signaliserer på forhånd at noe ubehagelig skal skje, sier Braarud.

— Slik sett viser de foreløpige resultatene at små spedbarn er sensitive til foreldrenes følelsesmessige uttrykk og bruker dette som referanse for egne følelser, sier hun

Men det er likevel ikke sikkert at fysisk kontakt før vaksine betyr at foreldrene er engstelige. For å få svar på dette, har Braarud tatt spyttprøver av mor og spedbarn før og etter vaksine for å registrere endringer i utskillelse av stresshormon.

Lite trøst

De foreløpige resultatene fra Braarud tyder på at det ikke er særlig mye hjelp i å trøste barnet. Heller ikke etter at sprøyten er gitt.

— Trøsten som blir gitt etter vaksinen ser ikke ut til å ha noen effekt, sier Braarud.

Å få barn til å tenke på noe annet når de skal ta sprøyte, er en velkjent metode hos helsesøstrene. Den kan vise seg å være effektiv også på småbarn.

— Når mor holder barnet tett, har det ikke mulighet til å orientere seg mot andre ting. Det lar seg vanskelig distrahere og fokus blir veldig rettet mot det som skjer, sier Braarud.

Hun vil nødig gjøre noen generalisering om hvordan foreldre skal trøste barna sine.

— Det er gjort lite på det området, men vi vet jo at noen ganger når barn faller og slår seg, hyler og skriker de, mens andre ganger springer de bare videre. Det er kanskje fordi de har oppmerksomheten rettet mot noe annet.

Smittsom frykt

På Solheimsviken helsestasjon har helsesøster Mette Waaler mange års erfaring med unger som skriker og foreldre som er engstelige.

— Jeg er ikke i tvil om at det smitter. Når mamma er redd, blir også barna redde. Noen ganger er det så ille at mor må ut på gangen, sier hun.

I dag er mødrene Lene Woldseth, Marion Jørgensen og Monica Leirnes på undersøkelse med sine fem måneder gamle barn Martine, Helene og Even. De har erfart at det er fort gjort å få barn til å gråte enda mer ved å trøste dem.

— Det blir som når de faller og slår seg. Hvis du gjør for stort nummer av det, gråter de bare enda mer, sier Lene.

GRÅTER MER: - Jo mer fysisk mor eller far er før vaksinen blir gitt, desto mer gråter barnet, sier doktorgradstipendiat Hanne Braarud, som skal undersøke 60 spedbarn som får sprøyte ved 3 måneders kontroll.
FOTO: ARNE NILSEN