– Det går jo ut over oss alle at kommunen har dårlig råd, sier askøyværing Gudrun Nilsen.

Hun bor i en av de mest gjeldstyngede kommunene i fylket og er redd kommunen blir tvunget til å prioritere tøft.

Seksbarnsmoren setter investeringer i skole høyt, men det er andre som bør stille først i køen når kommunale kroner skal fordeles, mener hun.

– De eldre. De som ikke klarer seg selv, må prioriteres, sier Nilsen.

– Kommunen er i stor vekst og må bruke penger på skolebygg, sier Stein Jarle Andersen, der han rydder opp forskalingsmateriale på et kommunalt bygg på Juvikflaten.

Askøy er en av flere kommuner som har fått advarsel fra Fylkesmannen om at gjeldsbyrden begynner å bli for stor.«Med den planlagde opplåninga i 2009 og 2010 vil kommunen si lånegjeld komme opp på eit så høyt nivå at det er vanskelig å sjå at kommunen har store nok inntekter til å dekket kapitalutgiftene på gjelden», skriver Fylkesmannen til Askøy kommune.

Får kniven på strupen – Vår oppgave er å peke på utfordringene, så må kommunestyret finne løsningene, sier fylkesmann Svein Alsaker.

Han stiller kommunene overfor valget om enten å redusere investeringslysten, eller å skaffe seg større inntekter ved å innføre eiendomsskatt.

– Nei takk til begge deler, svarer ordfører Knut Hanselmann (Frp).

– Det er uaktuelt å innføre eiendomsskatt i min tid. Vi mener likevel vi kan fortsette å investere. Poenget er å redusere driftsutgiftene slik at vi får rom til å betale gjeld, sier han.

Driftskuttene skal skje ved konkurranseutsetting, sier ordføreren. Både hjemmehjelp og vaktmestertjenester er på vei til å bli privatisert.

– Men vil dere spare nok penger på det?

– Det tror vi. Regelen er at det koster én million i året å låne ti millioner. De pengene må vi ta på driften, sier Hanselmann.

«Etter meg: Syndfloden» – Hanselmann skal jo slutte som ordfører etter denne perioden. Jeg har følelsen av at han tenker «Etter meg kommer syndfloden», sier Åge Rosnes (SV).

Han mener det borgerlige flertallet opptrer uansvarlig når de verken vil innføre eiendomsskatt eller redusere investeringsnivået.

Vekstkommunen opplever ikke bare sterk økning i folketallet. Også gjelden er nærmest viltvoksende. Ved årsskiftet hadde kommunen en lånegjeld på nærmere 1,3 milliarder kroner. Det utgjør nesten 53.000 kroner per innbygger. Likevel legger økonomiplanen opp til investeringer på nærmere 600 millioner kroner de neste to årene.

Vil ha kulturhus Opprustning av ungdomsskolene på Kleppestø og Fauskanger, samt rehabilitering av et sykehjem er de tyngste postene. Men Rosnes mener det er andre poster som kan kuttes.

– Når man nå snakker om nytt kulturhus og rådhus, er det på tide å skrinlegge noen planer, sier Rosnes.

Hanselmann sier at det nye rådhuset var en del av utbyggingsplanene på Kleppestø som nå er lagt på is. Denne uken vedtok formannskapet å kjøpe Havna kulturhus for 15 millioner kroner. Det mener han er en god investering. Også gamle Viksund båtfabrikk har kommunen vært interessert i å kjøpe.

– Der har vi ikke tatt noen beslutning. Det må jo finansieres, sier ordføreren.

– Sånne luftslott får komme langt bak i rekken. Det kan vi bruke penger på når Askøy en gang får god økonomi, sier Gudrun Nilsen.

Kvam er versting Også Os, Kvam og Kvinnherad blir advart mot å låne mer penger uten å styrke inntektsgrunnlaget.

Gjeldsnivået i Kvam er «svært høyt» og må reduseres, får Hardanger-kommunen beskjed om. Gjelden utgjorde i 2007 hele 68.000 kroner per innbygger. Det er langt mer enn kommunen hadde i totale inntekter samme år.

Renteutgifter betales over driftsbudsjettet. Det betyr at gjeldsbyrden på sikt kan gå ut over kommunale tjenester som sykehjem, skoler og barnehager.

Er du fornøyd med pengestyringen i din kommune? Si din mening!

SILJE KATRINE ROBINSON
HAR STYRING: Kranfører Valter Pedersen har ingen problemer med å styre tung last med presisjon. Politikerne på Askøy sliter mer med budsjettstyringen. – 1,3 milliarder i gjeld blir litt abstrakt for meg, sier Pedersen.
SILJE KATRINE ROBINSON