Det sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NTB.

Han er også rådgiver for Statistisk sentralbyrå (SSB), som vil ha sin første prognose klar allerede når valglokalene stenger klokken 21.00.

I tillegg til et rekordhøyt antall forhåndsstemmer, vil den første prognosen også baseres på stemmer som allerede er telt opp i valglokaler som stenger tidlig.

— Sikrere resultat

NRK har denne gang valgt å ikke presentere noen valgdagsmåling, men vil i likhet med NTB ha den første SSB-prognosen klar klokken 21.

— Prognosen gir et sikrere resultat enn en valgdagsmåling ville gjort. Det var erfaringen vår ved forrige valg. Og i år vil blant annet antall forhåndsstemmer gjøre prognosen enda sikrere, sier NRKs samfunnsredaktør Kyrre Nakkim til NTB.

Johannes Bergh går god for Nakkims vurderinger:

— Den første prognosen i år vil være sikrere enn tilsvarende prognose ved forrige valg i 2009, som også traff godt i spådommen den gang om at det ville bli rødgrønt flertall, sier han.

To valgdagsmålinger

Men også i år blir det valgdagsmålinger. TV 2 og VG vil begge kjøre valgdagsmålinger. Og sammenholdt med den første SSB-prognosen regner valgforsker Bernt Aardal med at disse vil foregripe utfallet eller samlet oppslutning om blokkene ganske godt.

— Men forutsetningen er da at de to målingene og prognosen viser samme tendens, og at spriket mellom dem ikke er for stort, sier Aardal til NTB.

I likhet med SSB-prognosene, som riktig spådde rødgrønt flertall stort sett gjennom hele valgkvelden i 2009, forutså også valgdagsmålingene den gang riktig at det ville bli rødgrønt flertall.

Men valgdagsmålingene traff slett ikke like godt i ett og alt ellers. Ingen av målingene hadde Venstre under sperregrensen. SV ble kraftig overvurdert, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble undervurdert.

En kvart million

En kvart million stemmeberettigede har hatt mulighet til å forhåndsstemme via internett ved årets stortingsvalg. 70.000 av dem har brukt muligheten. Men hvordan disse nettstemmene fordeler seg på partiene, vil neppe være klart før en halv time etter den første prognosen klokken 21.00. Det får NTB opplyst i Kommunaldepartementet, som har ansvaret for gjennomføringen av valget sentralt.

Kontrollbehov er årsaken til at det tar litt mer tid å klarere nettstemme. Det må kontrolleres at ingen har avgitt mer enn én stemme. Skulle noen ha stemt både på papir og via nettet, gjelder bare papirstemmeseddelen.

Tolv kommuner med til sammen 250.000 stemmeberettigede har deltatt i forsøket med stemmegivning via nettet.

Partilederne dukker opp

Ved forrige stortingsvalg var nær en tredel av det totale antallet avgitte stemme telt opp da klokka tikket mot 21.30. En drøy time senere - rundt klokken 22.30 - var prosentandelen passert godt og vel 50. Først da dukket de første partilederne opp på sine respektive valgvaker for å kommentere valget.

To av dem, Frp-leder Siv Jensen og KrFs daværende leder Dagfinn Høybråten, ante nok allerede da hvor vinden bar, men helt sikre våget de ikke være på utfallet, som skulle vise seg å gi henholdsvis tidenes beste og dårligste valg for de to partiene.

Uvisshet preget også minuttene etter midnatt. Da klokka gikk mot 0.30, våget Ap-leder Jens Stoltenberg fortsatt ikke å innkassere seieren for de rødgrønne. Prognosene var stadig jevne, med knapp margin på tre mandater i rødgrønn favør - 86 mot 83. Det skulle også bli sluttresultatet, selv om tallene enda senere på natta - da vel 97 prosent av stemme var telt opp - feilaktig viste at de rødgrønne ville gjøre det enda bedre og kapre 88 mandater.

Hva skal du stemme - og hvorfor? Syng ut i kommentarfeltet!